Av   Jan Veiby

«For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus»  Joh. 1,17.

Loven var en stor gave fra Gud.  Den hadde sin herlighet.  Den uttrykte Guds hellige vesen og gode vilje.  Loven forteller oss hva vi skal gjøre og hvordan vi skal være.  Men den gir ingen kraft til å leve slik som Gud vil.  Den var som et krav uten kraft.   Den kan ikke frelse eller skape frigjørelse.  Tvert imot.  «For ved loven kommer erkjennelse av synd» (Rom. 3,20b).  Som pakt var loven kun gitt til Israel.  Ikke som frelsesvei, men for å vise dem behovet for en frelser.  «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet.  Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud» (Hebr. 7,19).  Loven var maktesløs på grunn av vår falne natur (Rom. 8,3).

Men det som loven ikke kunne gjøre, det gjorde Gud i Sønnen.  Derfor kom Jesus til denne vår jord.  For å gjøre Guds vilje og oppfylle loven i vårt sted.  Han ble menneske for å kunne stille seg i vårt sted og være det vi skulle være innfor Gud.  Og som menneske led og døde han på Golgata kors og sonet all verdens synd.  Han er vårt eneste håp.  Bare i Ham kan vi komme nær til Gud.  «Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod» (Ef. 2,13).

 Loven ble gitt ved Moses.  Han var en stor mann.  «Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes» (Hebr. 3,5).  Men hans tjeneste strakk ikke til.  Den hadde sin tid – inntil Kristus kom.  Kristus er nemlig større enn Moses.  «Men Kristus var tro som sønn over hans hus» (Hebr. 3,6a).  Gud har gitt oss en ennå større gave. «Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus».  Han som er full av nåde og sannhet (Joh. 1,14b).  Denne gaven inneholder alt det som et syndig og fortapt menneske trenger til frelse og evig liv.

 Jesus Kristus er nådens formidler og redskap.  Ved ham virkeliggjør Gud sin evige nådesvilje.  «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall.  Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av» (2 Tim. 1,9).   Gjennom evangeliet får vi del i den frelsende nåde.  Som reiser opp et fallent menneske, og gjør ham til en ny skapning innfor Gud.  Som rettferdiggjør et ugudelig menneske, og gjør ham til et ektefødt Guds barn.  «alle har syndet og står uten ære for Gud.  Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus» (Rom. 3,23-24).  Det er syndstilgivelsens nåde.  Som forlater og utsletter alle våre synder og overtredelser.  «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser.  Av nåde er dere frelst» (Ef. 2,4-5).

Denne nåde ser vi klarest i Kristi kors.  Der Gud stilte Kristus til skue som en nådestol i kraft av hans forsoningsblod (Rom. 3,25).  Golgata åpenbarer dypet av Guds kjærlighet og hans nådes overveldende herlighet.  «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom. 5,8).

Jesus kom med sannheten
Jesus Kristus er oppfyllelsen av løftene om hans frelsergjerning.  Som loven var den forberedende gudsåpenbaring, er Jesus den virkelige sannhetsåpenbaring.    Som det gamle testamente pekte fram imot.  Han kom med sannheten om Gud.  Han har vist oss hvem og hvordan Gud er.  «Ingen har noensinne sett Gud.  Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham» (Joh. 1,18).

Lærer vi Ham å kjenne, vil vi også kjenne det som er sant, rett og godt.  En kristen har fått Guds Ånd – sannhetens Ånd – i sitt hjerte.  Som hjelper oss til å elske og lyde sannheten.  Som fører oss inn på Ordets – sannhetens – faste grunn.  For Ånden «skal veilede dere til hele sannheten» (Joh. 16,13).  Slik den er gitt oss i Bibelen.  Da får vi kjennskap til Guds vilje, og kraft til å gjøre den.  Så vandringen kan bli til Guds ære.

Historien om kvinnen som ble grepet i hor (Joh. 8), illustrerer dette på en fin måte.  «Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg» (v.11).  Det er nåden.  Men Jesus sa også noe mer: «Gå bort, og synd ikke mer!»  Det er sannheten.  Syndenes forlatelse er ikke det samme som syndenes tillatelse.

Har vi smakt og opplevd Guds store nåde vil det føre til et nytt liv og en ny vandring.  Sammen med Jesus.