Av Edvard Foss

Det er sagt at vår tid, er en tid i stadig forandring. Det som var trygt og sikkert i går, er annerledes i dag. Og hva morgendagen vil bringe, «det vet ingen». For mange kan denne forandringen skape usikkerhet, utrygghet og bekymring med tanke på framtiden. Men midt i denne forandring i verden rundt oss, finnes det et fast holdepunkt, han som ikke forandres.

Den uforanderlige.

Om Jesus Kristus sies det at han alltid er, - uforanderlig. «Han er i går og i dag den samme, ja til evig tid» (Hebr.13,8). Ordet «er» forteller om «noe» som er nåtid. Alltid og evig nåtid. Jesus er alltid den samme, fra nå og til evig tid. «Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge» (Jak.1.17). I sangen »Stor er din trofasthet» uttrykker forfatteren det på denne måten: «Slik som Han var vil han alltid forbli..».

Hans kjærlighet til sine barn forandres ikke. «Er vi troløse, så forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv» (2.Tim.2,14). En kristen kan falle i synd, ja flere ganger, og han kan kjenne på anklage og fordømmelse i sitt hjerte. Men aldri vil han oppleve at Jesus skriver «skillsmissebrev» og sier «takk for følget». Derimot møter Jesus den som falt med ordene: «Jeg vil igjen ta meg av deg». Ordet «igjen» betyr at han har gjort det før, og nå vil han gjøre det nok en gang. Når vi kommer til han med vår synd, og bekjenner den for ham med bønn om tilgivelse, «er han trofast å rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet». Og han gjør det ikke motvillig, slik vi mennesker kan gjøre. Guds ord sier at han tilgir gjerne og har lyst til miskunn. Slik er han.

I sitt kall og søken etter den som ikke er frelst, er han den samme som han alltid har vært. Hør det du som har ufrelste du ber for. «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt». Å være fortapt er en grusom tilstand. Det er å være uten Gud og uten håp i denne verden. Ingen vet dette bedre enn Jesus. Derfor måtte han veien om en synderinne ved Sykars brønn. Derfor hadde han tid til en røver like inn i døden, der han hang på korset. Derfor led og døde han for våre synder. Også i dag legger Jesus veien om «synderinner og røvere» med sitt kall. »Kom til meg alle dere som streve og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» lyder han ord. Også i dag. Jesus har nød for hvert ufrelst menneske.

Det finn et hjerte som for deg ømmes, du arme fange i syndens garn.
Det finns et øye som står og speider, just etter barnet i fremmed land.

Det uforanderlige
Som Jesus er uforanderlig, er hans ord, Bibelen, det også. Det er det uforanderlige ord. Hele Bibelen med alle sine løfter er til å stole på. Den går aldri ut på dato. Det heter ikke «best før» om Bibelen, men derimot «Til evig tid, Herre, står ditt ord, fast i himmelen» (Salme 119,89). Ja selv om himmel og jord forgår, så forgår ikke Bibelens ord. Den er det faste holdepunkt med sine mange løfter. Løfter som aldri svikter, men som holder det de lover. Løfter med «innhold» som er uforanderlig. Nå vil jeg nevne for deg noen få av disse løftene.

2 Kor 12,9: «Min nåde er nok for deg». Trøstefullt løfte til den som ikke får det til å være en kristen, men som ikke vet seg annet til frelse enn Jesus og han alene. Det holder det Jesu har gjort.

Rom.8, 1: «Så er det da (nå) ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus». Uten fordømmelse, vil si at vi innfor Gud står helt skyldfrie. Gud ser oss, som Guds barn, i Kristus som om vi aldri hadde syndet. Vårt liv med alle mangler og feil, er skjult med Kristus i Gud. En uforanderlig sannhet.

Fil. 3,21f: «Vi har vært hjemland i himmelen, og derfra venter vi den Herre Jesu Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedrelseslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme..». Det håp Guds barn har ved troen på Jesus er et sikkert håp. Det er et urokkelig håp som Jesus er garantisten for. Vår framtidsdag er lys og lang.

Guds ord som en klippe i vel og i ve,
står fast når alt annet må vike.
Så sant som du tror, du skal få å se.
Han aldri sitt løfte kan svike.

Den uforanderlige og det uforanderlige forandres aldri, men bliver uforandret til evig tid.