av Cecilie Urhaug

 I den fantastiske bibelen vår kan vi lese om en mann som heter Bartimeus. Ikke den første du hadde tenkt på at det stod om i Bibelen, sant?! Nei, for det står ikke veldig mye om han. Men det lille som står kan fortelle og lære oss noe.

 Historien om Bartimeus kan vi lese i Markus 10.46-52.

Bartimeus var en blind mann som satt ved veikanten utenfor byen Jeriko. Han satt og tigget for det var nok det eneste han kunne gjøre for å skaffe seg penger til mat. Ikke kunne han jobbe for å tjene seg penger på grunn av at han ikke kunne se, og på den tiden var det ikke noen ordninger som gjorde at han kunne få penger av staten heller. 

En dag kom Jesus gående til byen sammen med disiplene sine. En stor folkemengde kom også til der Jesus var. De ville alle se hvem denne mannen som det snakkes så mye om var. Jeg tipper at ryktet om Jesus og alt det han sa og gjorde spredde seg raskt. Selv uten internett og sosiale medier kunne historier om andre mennesker og hendelser spre seg som ild i tørt gress. Jeg ser for meg at de sprang fra sted til sted for å fortelle om hva de hadde sett og hørt.

Også Bartimeus hadde fått med deg alt snakket om Jesus. Ørene hans var det jo ingenting galt med, så han hadde nok hørt på forbipasserende hva de snakket om mens han satt langs veien og tigget. Når han da skjønte at nå er Jesus her i byen min, satte han i å rope på Jesus. Folk som var rundt han begynte å hysje på han og til og med truet han for at han skulle være stille. Men da ropte han bare enda mer og høyere. Dette syns jeg er veldig sterkt gjort han Bartimeus. Han går imot alle som er rundt han. Han skal ha kontakt med Jesus uansett. Utrolig kult.

Jesus hører styret rundt han og vil at Bartimeus skal komme frem til han. Jesus spør så hva han kan gjøre for Bartimeus. Bartimeus svarer han, med en overbevisning og en selvsikkerhet på at Jesus kan gjøre det han ønsker aller mest i hele verden, og det er å få synet sitt igjen. Jeg tipper at det ikke var tvil i stemmen til Bartimeus om at Jesus kunne gjøre det for han. Han hadde jo hørt så mye om Jesus og alle undrene han hadde gjort.

Jesus svarer Bartimeus: Gå av sted. Din tro har frelst deg. Og like etterpå kunne han se. Det er jo helt fantastisk.

Det siste som står i vers 52 er at Bartimeus etter at han fikk synet igjen, fulgte Jesus på veien. I starten leser vi at han sitter ved veien. Jesus har sagt om seg selv at han er veien. Bartimeus tok et valg og fulgte Jesus, i stedet for å bare sitte ved veien. Han fikk høre om Jesus mens han satt ved veien, han møtte Jesus, og så fulgte han Jesus på veien.

Det samme gjelder for oss i dag. Vi kan velge å sitte ved veien, sitte på sidelinjen og se og høre om det Jesus gjør, eller vi kan gjøre som Bartimeus og velge å ta del i vandringen på veien. Jeg tipper at Bartimeus fikk et mye mer spennende liv på veien med Jesus enn det livet han hadde hatt ved veikanten.