Johannes Dåsvand

Tekst til bilde: I Evangelistens Julehefte som alle abonnenter får i neste nummer,  skriver Eivind Ydstebø om Johannes Brandtzæg. I denne artikkelen «hører» vi tydelig Brandtzæg forkynnelse. Interessant og tankevekkende! Bilde er tatt fra gravstøtten Vikøy kirkegård. Foto: Eivind Ydstebø

En av våre misjonsvenner som var til stede ved årsmøtet i Fredrikstad 14. og 15. mars, hvor vår kjære avdøde formann holdt sin siste offentlige tale i Vestre Kirke, skrev ned et kort referat av talen og sendte til en misjonsforeningsfest, hvor det ble opplest. Da jeg er viss på at det vil interessere tusener av bladets lesere, tillater jeg meg å sende det videre.

Siden det foredrag Brandtzæg holdt i Vestre Kirke, Fredrikstad, ble hans siste, har dere kanskje lyst til å høre et ganske kort utdrag. Dette er som jeg husker det nå 8 dager etter:

Mens jeg bestyrte Framnes, var det at jeg etter en fest tok han Nils om skulderen – og så inntrengende jeg formådde det, spurte: «Du Nils, hvordan har du det med Gud?» - «Det er helst dårlig det.» - «Jeg har ofte tenkt å spørre deg.» - «Ja, hvorfor har du ikke gjort det før?»

Og nå, kjære uomvendte og omvendte, spør jeg: Hvordan har du det med Gud? Du uomvendte, var det ikke snart på tide du lot deg forlike med Gud. Og du omvendte, du må bli mer omvendt. Tiden heretter er kort. Husk at alt, både ditt liv nå og ditt liv i evigheten avhenger av det svaret du gir på dette spørsmål.

Så leste han opp misjonsbefalingen, og minnet oss om at det som nå samlet oss var misjonen.

En av mine venner reiste på Vestlandet. Om bord på et dampskip der møtte han en handelsreisende. De talte om hver sitt, og om litt sa den handelsreisende: «Det er da for galt å sende så mange penger og så mange prektige mennesker ut av landet. Det var bedre at alt ble spandert på arbeidet her hjemme.»

Min venn så på ham og sa: «Si meg, tror De på Bibelen? For hvis De ikke det gjør, står vi to på så forskjellig grunnlag at vi ikke kan samtale om dette.»

Nå spør jeg: Tror dere på Bibelen? Husk misjonsarbeidet beror på tro på Bibelen. Altså – tror du på Bibelen og er du omvendt, så må du gå for å gjøre Guds vilje – her eller ute. Og er du uomvendt, så må du også elske. Du må, ja, vi må drive på, for at de som er omvendt kan bli mer omvendt; Der er et sted der ormen aldri dør, og der ilden ikke slukkes.

I en bok jeg en gang leste, stod det at når de i fortapelsen så litt av lyset fra herligheten og hørte tonene av deres sang, ropte de: «Å – Å!» – i selvbebreidelsens fortvilelse. Der lå de spilte anledninger – «også jeg kunne vært blant de frelste.» Du uomvendte, du må reddes.

Ikke bare for din egen skyld vil vi du skal reddes. Ikke bare for at du skal oppnå frelsens usigelige lykke. Nei, du øver innflytelse på andre. Du drar fra Gud. Andre drar du med deg i den evige fortapelse. Og du skulle være Guds medarbeider. Husk høsten er stor og arbeiderne få. Det mørkner fort mot tidens aften.

Mange av oss vil ikke bli overrasket om tordenens rullen snart høres i form av revolusjon. Men når dere hører det, kjære medfrelste, husk da blir det å gå til Jesus.

Det var på Vestlandet en dag. Jeg satt i trappen til talerstolen. Mens jeg sitter der og venter på å komme opp, kommer det for meg at jeg kanskje ikke kom ned igjen. At jeg skulle dø der oppe. Hvor det ble underlig for meg. Alt i mitt liv av godt ble helt borte. Alt i mitt liv av synd vek også bort, og igjen var bare Jesus alene – bare Jesus alene – og det var nok.

Til misjonsarbeidet må altså ligge som grunn:

Tro på Bibelen

Omvendelse

Lydighet

Lydighet ja. Du skal ikke grunne på om det er mulig å utføre befalingen. Den er gitt, gitt av Gud. De som stiller seg inn under denne befaling, de får merke at befalingen i seg selv eier makt til å løse bundne krefter. Han som har gitt oss befalingen, er jo vår konge, ja mer, han er vår Frelser. Se ham du. Bruk det sjeleøye du har og se ham. Det vil gi kraft.

Vi har en Frelser for våre synders skyld, og vi har en konge for våre fiender skyld. Han sier: «Gå!» Og på hedningestrande ropes der: «Kom!» Misjonsfolk i Norge; Gå, han byder oss.

Og så: Dere må være på kne. Lydigheten mot Gud blir lovbundet hvis den ikke er paret med tilbedelse.

Husk så at denne lydighet er lydighet mot hans ånd. Har noen ikke hans Ånd, hører han ham ikke til. Denne Ånd sier: «Hele verden er mitt prestegjeld.» Den Ånd som han ga oss, må lære oss medfølelse med dem uten håp, uten fremtid. Be høstens Herre at han driver arbeidere ut i sin høst. Gå – Gå!

Evangelisten Juni 1931

tekst til bilde: I Evangelistens Julehefte som alle abonnenter får i neste nummer,  skriver Eivind Ydstebø om Johannes Brandtzæg. I denne artikkelen «hører» vi tydelig Brandtzæg forkynnelse. Interessant og tankevekkende! Bilde er tatt fra gravstøtten Vikøy kirkegård. Foto: Eivind Ydstebø