Av Sigmund Måge

Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!  Salme 8,4

 Vår nære himmel (atmosfæren) er imponerende i sin form og med sine egenskaper. Beveger vi oss ut i universet, blir vi enda mer imponert – for ikke å se lamslått av beundring. Tenk for et skaperverk! Universet er så stort at at vår fatteevne ikke strekker til.

At avstandene må måles i lysår forteller sitt eget språk. Lysets hastighet er 300.000 km i sekundet. Dermed tar det 1,3 sekunder fra månen til jorden. Lysstrålene fra solen tar 8,3 minutter for å nå jorden.

Vårt solsystem tilhører galaksen Melkeveien. Den har en radius på 52.850 lysår. Der er mengder av galakser der ut.  Den  galakse som ligger nærmest oss er Andromeda. Avstanden dit er over 2,5 millioner lysår. Den kan likevel sees med et blotte øye som en tåkedott. Den kalles også Andromedatåken.

Jesaja sier: Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke en. Jes.40,26

Ja, hvem har skapt alt dette? Noen mener jo at alt er tilfeldigheter. Romfartseksperten Erik Tandberg sa i et intervju for ikke lenge siden. Universet kan ikke ha blitt til ved en tilfeldighet. Det må stå en intelligens bak. For en kristen er denne intelligens: Gud Fader den allmektige – himmelen og jordens skaper.

Da Abraham fikk løfte om en sønn, som igjen skulle bli opphavet til et stort folk, sier Gud til ham: Han (Gud) førte ham utenfor og sa:  Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. 1. Mos. 15, 5.

Når store antall skal uttrykkes så brukes gjerne uttrykket «som himmelens stjerner» eller «som havets sand» ( Se:1. Mos. 32,12). Dette er jo da metaforisk. 

Vi må innom Job. Han viser stor kunnskap om astronomi og sier blant annet: Han (Gud) har skapt Bjørnen og Orion og Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder. Job. 9,9 . Jo, de gamle hadde kunnskap om stjernehimmelen. Og de visste hvem som var opphavet til dette vidunderlige skaperverk.

Jeremias er også bidragsyter til å beundre Herrens skaperverk. Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Jer. 31,35

De siste salmene i Salmens bok er en lang lovprisning til den evig gode Gud. Salme 147, 4. lyder: Han fastsetter stjernenes tall,han gir dem alle navn.

Troen på Gud som skaper av alle ting er synlig for alle. For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. Rom. 1, 19-20. Det er som at Paulus her sier at det å tro på Gud som skaper er det mest logiske av alt.

Vi avslutter med nok et sitat av David: Herre,vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen. Salme 8, 2