Hvert år har Israel en nasjonal sørgedag. Det er mange historiske begivenheter som faller på den samme dagen. På vår kalender er dette 30.juli.

Dette er Tisha B'Av. Dette året er det på den hebraiske kalenderen 9 Av.

Sørgedagen har først og fremst å gjøre med at templene er ødelagt. Det var Kong Salomo som reiste det første templet i Jerusalem. Dette var et hus for Herren, og prestene gjorde sin tjeneste her.

«Men Herren deres Gud vil utvelge et sted blant alle deres stammer for å la sitt navn bo der. Dit skal dere søke, og dit skal du komme.» 5Mos 12,5.

 Dette templet ble ødelagt denne dagen, 9 Av i år 586 før Jesu fødsel. I Bibelen leser vi også når de bygger det andre templet. Det er etter hjemkomsten fra Babylon, og Esra og Nehemja skildrer dette i detaljer. Dette templet blir restituert og gjort større av romerne. Men også dette templet blir ødelagt og det er på den samme dato. Det skjedde i år 70 e. Kr. Jesus omtalte ødeleggelsen på denne måten:

Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han:

Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned!  Lk 21,5.

Men det er også andre historiske begivenhet til den samme dato. Det gjelder dagen da de 12 speiderne hadde vært inne i Israel, og kom tilbake til Moses og Israel. Rapporten de la frem, var fylt med mismot og mangel på håp. Det skapte fortvilelse og stor sorg (4 Mos 14). Vi legger til at Josva og Kaleb var ikke enig i denne fremstillingen.

I år 134 kalte keiser Hadrian sin dyktigste hærfører, Julius Severus til offensiv mot jødene. Jødene hadde nå en dyktig og inspirerende leder, Simeon. Han bar tilnavnet Bar Kochba, Stjernesønnen. Romersk offensiv førte til at Jerusalem falt raskt, og Simon og hans folk ble drevet stadig lenger mot sør. I august 135, på datoen 9. Av,  brøt de gjennom bymurene, og Simon falt der, sammen med de fleste av sine menn. De jødene som enda hadde greid å slippe unna, søkte ly i grottene ved Dødehavet, slik David ca. 1100 år tidligere.

Denne dagen leses det i Klagesangene om Jerusalem og templet. Det blir satt ord på folket sorg.

Men der det er erkjennelse av synd, kommer Herren med si frelse!

«Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, vi har syndet! Herre, vend oss igjen til deg, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som før i tiden!» Klag 5,16 og 21.