Utskrift

Av Fredrik Grøvan

I lignelsen om enken og den urettferdige dommeren gir Jesus oss hjelp til å holde ut i bønn. Ble enken bønnhørt av den urettferdige dommeren og fikk sin rett fordi hun holdt ut, hvor mye mer skal da ikke Gud sørge for hjelp til sine utvalgte, så de oppnår deres rett. De roper til ham dag og natt, og Gud er ikke sen, men skynder seg med sin hjelp.

Jeg er overbevist om at denne lignelsen i første rekke går på Israel, men – den kan også med full rett anvendes på alle troende.

En rekke steder i GT og NT viser at Israel er Guds utvalgte folk. I Matt 24,22 får vi vite at trengselstiden under Antikrists beleiring av Jerusalem skal bli forkortet «for de utvalgtes skyld». Og i Dan 7,22 får vi høre at Den Høyestes hellige fikk sin rett.

Det er lett å forstå at Israel vil trenge trøst og hjelp for å holde ut under sin største og siste trengselstid. Tilstanden på jorden er da slik at Jesus spør: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden».

Menigheten er da tatt hjem, og de jordboere som nekter å tilbe Antikrist, får ikke leve. Men trengselstiden ender med frelse for Israel. Kristus setter sine føtter på Oljeberget og slår Antikrist og hans veldige hærskarer.

Han har lovet: «Se jeg kommer selv og frelser dere». Jes 35,4.

Å holde ut i bønn er noe av det vanskeligste å lære. Det er noe alle troende til alle tider og opplever og kjenner på. Det koster ikke så mye å legge en sak fram for Gud og la det være med det, men å holde ut til bønnhørelsens time slår, krever mye mer av oss. Her var det mange ble trette og ga opp.

Ikke sjelden møter vi trette og motløse forbedere, som holder på å gi opp i bønn om frelse for sine kjære. Bønnesvaret drøyde. Ventetiden førte dem inn i anfektelse. De begynte å tvile på om løftene om bønnesvar var for dem. Gleden i Gud ble borte og frimodigheten i arbeidet for Gud ble det smått med. De kjente seg som en vissen grein – uten frukt.

Er det da hjelp å få, når en er i en slik nød?

Ja, Jesus fortalte lignelsen nettopp for å gi hjelp og oppmuntring til å holde ut.

1. Den første hjelpen jeg vil nevne, er at du hører med til «Guds utvalgte», så sant du tror på Jesus Kristus som din personlige Frelser og Herre. Ikke på samme måte som Israel, for de var utvalgt av Gud som et folk eller en nasjon. Paktene med deres løfter og Guds Ord var betrodd dem.

Om du ikke er utvalgt på denne måte, er du likevel med i utvelgelsen i Kristus, den som foregikk i Guds frelsesråd. Da du tok imot kallet til frelse, kalte Gud deg ut fra den vantro verden og ga deg en plass i hans menighet på jord. Menigheten betyr jo nettopp de utvalgte.

Slik ble du satt inn i barneforhold til Gud, han er din Far. Og barnets rett i bønn, retten til å be i Jesu navn, hører deg til.

Her har vi det bærende grunnlaget for å be i tro og til å holde ut i bønn.

 

2. En vil også oppleve den hjelp som løftene gir.

Troen hviler i Guds løfter og gir kraft til å holde ut. Gud står ikke bare bak sine løfter, han er et tmed dem. Løftene er like sikre som Gud er trofast og sanndru.

En misjonær holdt på å oversette Bibelen til et stammespråk, men kunne vanskelig finne rette ord for tro. En dag kom en innfødt kristen inn til ham og slengte seg ned på en divan og sa: «Så godt det er å komme inn her og få hvile med hele sin tyngde».

Der har du det, tenkte misjonæren: Å tro er å hvile med hele sin tyngde.

Du blir da mer opptatt med løftene og han som har gitt dem, enn med bønneemnet. Du hviler på løftenes grunn med hele din tyngde.

 

3. En tredje hjelp til å holde ut i bønn er å regne med at Gud selv bestemmer tiden for innfrielsen av løftene.
Gud bruker sin egen klokke. Vi så helst at han brukte vår.

Ikke sjelden varer ventetiden livsdagen ut. Vår trøst er da at løftene dør ikke med oss, nei – de lever videre. Ofte hendte det at når jordiske bånd ble brutt, ble evige bånd knyttet.

Løftene holdt.

 

Vær stille min sjel

for Herren din Gud

og hvil i hans Sønn,

så skal du beskjemmet ei bli.

Tålmodighet kun

en kort liten stund,

så skal du hans herlighet se.