Jan Veiby

«Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden» 1 Joh. 3,14.

Et av formålene med 1 Johannes brev er å gi alle Guds barn visshet om sin barnerett. At vi ved troen er Guds barn og har fått del i det evige liv. «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi» (v.1a).
«Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på hans navn» (1 Joh. 5,13).

Frelsesvisshet får vi kun på Ordets grunn. Den vokser fram gjennom kjennskapet til den Herre Jesus. Så vi kan si med apostelen Paulus: «For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer» (2 Tim. 1,12).

Man kan være frelst uten å ha frelsesvisshet. Men Gud vil at alle hans barn skal eie den, så vi kan leve i en trygg visshet om at vi hører Herren til. Det gir kristenlivet hvile, fred og stabilitet.

Visshetens grunn og frukt
I 1 Joh. 3 møter vi uttrykket «vi (dere) vet» 3 ganger. Det omfatter hele vårt liv. Både fortid, nåtid og framtid.

I vers 5 står det: «Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham». Her har vi evangeliet i noen ganske få ord. Guds Sønn kom til verden for å ta bort våre synder. På korset tok han all verdens synd på seg. Gjorde fullkommen soning for den. Og fjernet den fra Guds åsyn som årsak til fordømmelse. «Men nå er han blitt åpenbart èn gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer» (Hebr. 9,26b). Ved troen på ham har vi fred med Gud. Vi lever i et ordnet forhold til Gud. Vår fortid er slettet ut. Den som vet at synden er sonet, har en evig trøst og en urokkelig grunn å stå på.

«Vi vet at vi er gått over fra døden til livet..» (v.14a). Også dette er nødvendig å vite. Ellers gir vi djevelen en anledning til å så tvil i våre hjerter. Og vandringen blir preget av uro og ustadighet. Men slik bør det ikke være. Guds ord gir oss vissheten, og Ånden stadfester det for oss.

I følelsenes verden det veksler dagen lang.
Fra sol til vintermørke, fra bitter gråt til sang.
Men Herrens ord og løfter er uforanderlig.
Og følelser påvirker ei, det som er skriftelig
(Abraham Thompson).

Ved å lese og høre Guds ord vil frelsesvissheten komme som en naturlig frukt. Den har som sentrum Kristus og hans gjerning. Det er ikke spørsmål om stor eller liten tro, men om jeg har Jesus som min Frelser. Frelsesvisshetens frukt er glede i hjertet. Takknemlighet for frelsen. Fred i sjel og sinn. Åndelig vekst og fruktbarhet. «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag» (Fil. 1,6).

Til slutt tar vi med vers 2: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som Han er».

Dette er Gudsbarnets herlige framtid. En dag kommer Jesus igjen for å hente oss hjem til seg. Det er hans eget løfte. «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er» (Joh. 14,2-3).

Denne herlige dag og store begivenhet ser vi frem til med glede og forventning. Da er all synd, sykdom, nød og trengsler for alltid forbi. Da skal vi forvandles til sjel og legeme, og bli Ham lik.

Vi vet at du kommer og henter oss snart.
Til hjemmet som venter din brud.
Da skal vi få se deg, ja skue deg klart.
Vår himmelske konge og Gud
(Leonard Gudmundsen).