10. og 11 august er det Tisha Be’av – en av de to mest alvorlige fastedagene i det jødiske året. Dette handler om ødeleggelsene av templene i Jerusalem, og er en av de mange tragedier i jødisk historie.

Både det første og det andre tempelet ble ødelagt på nettopp denne datoen med 655 års mellomrom. I hovedsak blir dagen markert med bønn, faste og med lesning fra Klagesangene.

Men det er ikke bare denne ene dagen Israel minnes templene i Jerusalem. I en jødisk bønn skal alltid Jerusalem nevnes, og savnet etter templet skal det settes ord på. I et jødisk bryllup skal et glass knuses, til minne om templet i Jerusalem. Ved Klagemuren står jøden og ber: «Herre, vend oss igjen til deg, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som før i tiden!» Klag 5,21. Ved bordbønner, bønn i det private eller offentlige bønner gis uttrykk for Jerusalem: «Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!» Sal 137,6. Jerusalem er utrykk for gleden og lengselen, men også sorgen og fortvilelsen over at templet er borte.

Kong Salomo bygde det første templet. Helligdommen ble reist på det samme stedet hvor Abraham ble sett på prøve og skulle ofre Isak. Dette er stedet hvor kong David kjøpte av jebusjitten Ornan (2 Krøn 3,1). Rundt 1000 år før Jesu fødsel ble templet bygget, og det var Nebukarnesars styrker erobret Jerusalem i år 587 f.Kr og forviste jødene til Babylon. Templet ble da ødelagt. Jødene sitt opphold i Babel var 70 år. I Nehemja boken leser vi når jødene kommer til Jerusalem og bygger murer og templet opp igjen. Det var romerne som la det andre templet i ruiner og drev på nytt jødene ut av byen.

Den jødiske historikeren Flavius Josefus, som overvar angrepet i 70 e.Kr., forteller:

«Romerne sendte jødene på flukt, og de trengte seg helt inn til det hellige huset. Drevet av et voldsomt raseri tok en av soldatene noe brennende materiale. Soldatene plyndret og ødela det overdådig utsmykkede tempelet, før en soldat satte fyr på den gylne porten til bygningen:

Snart sto flammene ut fra det innerste av det hellige huset, og tempelet ble brent ned....»

Israel minnes nå dette.

Det er stor interesse for at det skal bygges et nytt tempel i Jerusalem. Jerusalem er ikke møtested for religioner, men er stedet for den ene og sanne Gud.

«For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig: Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det.» Sal 132,13-14.