Utskrift

Av  Edvard Foss

 

Bibelen er Guds ord. Sannhetens ord. Den er full av løfter. Uendelig mange løfter. Løfter som Herren selv garanterer for. Løfter som står fast til evig tid. Som ikke rokkes eller forandres, selv om alt annet forandres. Sangeren uttrykker det slik: »Guds ord og løfter kan aldri svikte, nei de står faste som urtidsklippe…»

Et av disse mange «klippefaste» løftene finner vi i 1 Pet. 5,7: Og kast all deres bekymring på Ham, for ham har omsorg for dere». Først en oppfordring og så et løfte. Gitt av Herren selv.

Det er to typer bekymringer vi kan bære på, - fortidsbekymringer og framtidsbekymringer. Begge deler kan være like tyngede. De skaper uro i sinn og tanke, og tar fra oss hverdagens hvile og ro. Tankene kretser til stadighet om dem, slik at tryggheten forsvinner. Kong Salomo sier det så treffende: «Bekymringer i mannens hjerte tynger ham» Ord.sp 12,25. Videre setter bibelen opp et «annen fare»-skilt, når det gjelder bekymringene. I lignelsen om såkornet, i Matteus 13, sier Jesus at tidens bekymringer er «torner» som kveler Guds ord slik at det ikke bærer frukt. Alvorlig advarsel.

Fortidsbekymringer

Fortidsbekymringene er uro for det som ligger bak.  Det vi ikke kan gjøre noe med. Som ikke kan forandres. Men som likevel kan tynge samvittigheten. Det er uro for ting som er sagt og gjort,-  fortidssyndene. Og i den forbindelse kommer ofte følgende spørsmål: «Er det tilgitt?» Og så neste urolige spørsmål: «Er det sikkert at jeg er frelst og blir med når Jesus henter sine?» Det kan være smertefullt å bære på slike tanker. Tanker og spørsmål som må tas på alvor.

Hva skal man så gjøre med disse fortidsbekymringene om fortidssyndene. Kast dem på Herren, skriver Peter. Kaste er å kvitte seg med, eller legge over på. Vi kan legge dem «over på «Herren og hans løfter. Hør bare:

«Skylden som vi alle hadde lot Herren ramme Ham». Jesu har tatt våre fortidsynder som sine!

«Gjeldsbrevet som gikk oss imot.. tok Han bort da han naglet det til korset». Fortidssyndene ble gjort opp på Golgata.

David vitner følgende:» Jeg bekjente min synd for deg og du tok bort min syndeskyld». Fortidssynder som er bekjent for Herren, har Han slettet ut av sitt minne og glemt. Og i Jesus eier et Guds barn syndenes forlatelse for både fortids, nåtids og framtidssynder.

Kanskje vi kan summere det sammen slik når det gjelder fortidssyndene: «Vil for synd du nåde få», eller skal vi si hvile fra, «fest ditt øye på Jesus».

Framtidsbekymringer

Framtidsbekymringene har gjerne en annen karakter. De dreier seg om det vi ikke har opplevd men frykter for. «Det tunge og det svære som vi i tanken venter på vår vei». Det kan gjelde sykdom, økonomi, alderdom, barn og familie for å nevne noe. Rekken av ting kunne vært mye lenger. Det er det ukjent vi uroes for. Det vi ikke har kontroll på, men kjenner en uro for hvordan vil bli. Hva skal vi så gjøre med disse bekymringene? Framtidsbekymringene. «Kaste dem på Herren» sier Herren gjennom ordet fra 1 Pet.5,7. Alle sammen sies det, uten unntak, og så legges det til et løfte: «Han har omsorg for dere». Ordet «har» er et nåtidsord. Det er et nåtidsløfte som også gjelder vår framtid. Det vi ikke kjenner, men som vår himmelske Far kjenner, og har full kontroll over. La meg sitere noen vers fra faktaboken for deg.

Frykt ikke, for jeg er med deg. Ser deg ikke engstelig omkring for jeg er din Gud» Jes.41.10. Også i dette verset møte vi et nåtidsord med framtidsperspektiv. Allmaktens Gud er med sine gjennom alt som skjer.

«Den som frykter Herren har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt» Ord.sp.14,26. Sterkeste vern og best tilflukt som finnes. Her er ingen usikkerhetsmoment.

«Den Far dere har i himmelen, vet dere trenger til alt dette» Matt. 6,32. Det er det daglige brød det er tale om. I følge Luther gjelder dette alle sider av vårt liv.

Det er en som har sagt det slik: «Vi skal ikke gi bekymringen svømmeundervisning, men drukne dem i løftenes hav». I bekymringstider kan vi feste vårt blikk på Herren og hans løfter og ikke på omstendighetene. På Ham som aldri svikter sine.

Til slutt: Det er to dager en kristen ikke trenger bekymre seg for, gårsdagen og morgendagen. Og når det gjelder dagen i dag, så hjelper Herren!