Utskrift

Av A. Thompson

 «For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skal tape sin kraft. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» 1.Kor 1,17-18.

 Hvor har Gud plassert korset?

1. Mellom Ham selv og verden i stedfortredende betydning.
«Gud i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.» 2.Kor 5,19.
Der har det stått – og der skal det stå til tidens ende. Ingen makt kan flytte det. Den allmektige har satt det der. Der står det og taler sitt mektige språk om: Guds rettferdighet, kjærlighet, hellighet, Hans dom over synden, om forsoning, nåde og frelse ved Ham som henger der.

 2. Mellom Gud og synderen i frelsesopplevelsen.
«Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» 1.Kor 1,23. Dette budskap forkynte apostlene som det eneste frelsesmiddel, korsets evangelium, evangeliet om Kristi død og legemlige oppstandelse. «Men enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom dere til troen.» 1.Kor 15,11. Apostlene satte aldri dåpen og nattverden mellom Gud og synderen i forbindelse med mottakelse av Kristus til frelse. Det kom alltid etter de var kommet til liv i Gud. Uten korset, ingen frelse. Hva bygger du din frelse på? Alene blodet renser oss fra all synd.

 3. Mellom oss troende og det gamle menneske.
«Gud sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og fordømte synden i kjødet.» Rom 8,3. «… da vi jo vet dette at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli til intet, så vi ikke skulle tjene synden.» Rom 6,6. En har sagt: «Gamle Adam skal ha husvære, men ikke kosten.» - Han skal stadig hengis i døden ved erkjennelsen av den dom korset felte over ham. Dødens vei er seierens vei over den adamittiske, fordervede natur. Flytt ikke korset mellom deg og det gamle menneske. Det er veien til nederlag, men la Ånden oppta kampen, og vi skal stille oss på Åndens side. «Kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så dere ikke skal gjøre det dere vil.» Gal 5,17. Legg merke til at det er Guds Ånd som opptar kampen i oss. Det gamle menneske skal sultes og dødes, ikke fores.

 3. Mellom en troende og verden.
«Men det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors; for ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.» Gal 6,14.

De som korsfestet Guds Sønn viste derved at de forkastet og foraktet Ham: - Bort med denne, men gi oss Barabbas fri! Paulus foraktet verdens gunst, ære, syndeliv og nytelsesliv, men elsket menneskene. «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» 1.Joh 2,15. Dernest var Paulus korsfestet for verden. Den forfulgte ham, hatet ham. De så ham helst død og begravet, så var de fri den plageånd. Verden var ham ikke verd, sies det om de hellige (Heb 11,38).

Skal vi anvende dette forhold til verden på oss troende av i dag, da blir det et knusende dommens ord over de fleste av oss. Er vårt forhold til verden og verdens forhold til oss, som det var til Paulus? Gud forbarme seg over nåtidens kristne! De synes helst å elske verden og de ting som er verden. «Dere utro! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» Jak 4,4. La korset stå som en skillevegg mellom oss og verden. La oss ta konsekvensene, og Herren sørger for resultatene.

5. Mellom meg og loven og dens forbannelse.
«Kristus kjøpte meg fri fra lovens forbannelse, i det Han ble en forbannelse for oss – for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» Gal 3,13, - og i vers 10: «Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det.» Korset står mellom lovens forbannelse og korsets velsignelse i Kristus. Ved korset er vi flyttet inn under nåden, og lovens forbannelse kan ikke nå oss. Korset sier: Stopp her! Du som ikke kan se din synd og åndelige fortapte stilling, speil deg i disse ord: Bli ved i alt, så du gjør det. Har du det? Ingen kan! Hva da? Da er du under forbannelsen. Søkende sjel: Fly til korset! Der er ly og frelse for din arme sjel. På hvilken side av korset står du og jeg?

6. Mellom meg og mitt ufullkomne helliggjørelsesliv.
På korset ble Kristus min eneste rettferdighet for Gud. Rom 3,23-26. Ved den alene kan jeg bestå for Gud i dommen. Herren venter av oss som hans gjenfødte barn at vi lever et hellig og rettferdig liv i kraft av rettferdiggjørelsens iboende livskrefter, men tross alt, blir det så ufullkomment. Vi holder ikke det bibelske mål for helliggjørelsen. Dette er de åndelige og oppriktige kristnes store sorg. Da trer korset fram og stiller seg mellom oss og all vår ufullkommenhet og sier: Det er ingen fordømmelse for de som er Kristus Jesus. Din ufullkommenhet kan ikke rokke korset, hvori alene er frelse. Ved meg alene er du arving til all Guds evige herlighet. Dette er nåde over nåde!

7. Mellom oss og forkynnelsen.
«Vi forkynner Kristus korsfestet,» sies det i 1.Kor 1,23. Dette er i aller høyeste grad Guds anordning, det sentrale i forkynnelsen. Bedre å være ensidig og sterk i forkynnelsen av blodet, korset, enn å holde seg i periferien. Det var korsets budskap som var årsak til at det romerske rike skalv i sine sammenføyninger på apostlenes tid. I vekkelsestider har det alltid vært evangeliet om den korsfestede som har vært det sentrale og frelsende budskap – og vil alltid bli det.

Avdøde sogneprest Thormodsæter ble en gang tiltalt for at han alltid kjørte på én mei.

Hvilken tekst han tok, gled det over til Golgata. Han svarte: «Om jeg skulle kante, så faller jeg på Golgata.» Hvorfor så blodfattig forkynnelse blant lek og lærd? Har dere ikke opplevd korsets frelsende kraft? Hvorledes kan dere da tie om det som har reddet dere fra fortapelsen? Den som har opplevd blodets frelsende kraft, kan ikke tie med å forkynne det for andre, for de som går på syndens vei. Så lar vi korset stå der Gud har satt det, og all forkynnelse og arbeid i Guds rike må innordnes og ha sitt utspring fra korset. Den linje følger Den Hellige Ånd. Vil vi se resultater i form av sjelers frelse, må vi følge densamme linje.