Utskrift

 

av Kurt Urhaug

Det er svært mange ordninger, ord og utrykk i hverdagen og i språket vårt som kommer fra Bibelen. På kalenderen er det mange røde dager og høytider som har sin bakgrunn fra Israels historie.

Kanskje vi har opplevd at noen har «en finger med i spillet»? Det kan være blant arbeidskollega, idretten eller i familien? Utrykket å ha «en finger med i spillet» kommer fra Israels folket sin utgang fra Egypt. Moses og Aron gikk til Farao og samtalte om at jødene ville vende tilbake til fedrene sitt land. Her møtte de en hard nøtt, og Farao ville ikke la folket reise, og det ble mange forskjellige forslag til å løse saken på. Moses og Aron viste tydelige tegn og profeterte forskjellige begivenheter som gikk i oppfyllelse. Alt var tegn på at dette var Israels Guds verk. Men Farao nektet, og spåmennene i Egypten gjorde de samme tegn som Moses.

Moses slo med staven på jorden og alt støvet ble til mygg i landet. «Spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, de forsøkte å få mygg fram, men greide det ikke.» 2. Mos 8,18. Det ble stor fortvilelse hos spåmennene som ikke greide dette, og da var det å finne en rimelig forklaring på at de ikke greide å gjøre det samme som Moses og Aron. Farao måtte kalle inn sine spåmenn til sitt «ovale» rom, og det ble en alvors preken fra Egyptens leder. «Da sa spåmennene til Farao: Dette er Guds finger!» 2. Mos 8,19.

Farao ville ikke bøye seg for denne sannhet. Både lengden på Israelsfolkets opphold i Egypt og måten dette skjer på, hadde å gjøre med Guds finger. «Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år.» 1. Mos 15,13. Nå var tiden inne, og Gud våker over sine løfter og setter dem i verk. Utgangen fra Egypt og vandringen videre mot Israel, var det Gud selv som iverksatte og arrangerte.

Guds finger
Det samme ser vi i dag. Det er en utgang fra forskjellige land og nasjoner. Jødene har bodd i generasjoner blant andre folk og kulturer, men vi er den generasjonen som ser jødene komme tilbake til fedrenes land. Dette er ikke arrangert av jødene eller andre som vil hjelpe til, men det er Gud selv som har en finger med i spillet. «Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! – og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende.» Jes. 43,5-6.

Ingen løfter er glemt. Israels Gud har den store regien og vi er vitne til Guds mirakel. Alle nasjoner, ledere, statsministere, presidenter og du og jeg ser det Gud gjør. Det er Guds finger fremfor alles øyner og vi ser Guds storverk og under. Gud jager jødene, fisker og lokker på dem og gjør forskjellige tiltak for at jødene skal samles i deres eget land. «Jeg vil plystre på dem og samle dem, for jeg har utfridd dem. De skal bli tallrike, som de før har vært.» Sak. 10,8. Både landet og folket er et vitnesbyrd om Guds trofasthet.

Har du opplevd Guds finger i ditt liv? Gud kaller og lokker til omvendelse og tro på ham? Det kan være omstendigheter, opplevelser, tanker i både hode og hjerte som kommer. Det er mennesker du møter eller ord som blir sagt. Det hele peker mot en bestemt retning, - mot Jesus, og at du skulle bli en kristen. Det kan være at det er Gud selv som har en finger med i spillet! Du er regnet med! Kom til ham!