Av Jan Veiby

«Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» Fil. 4,4.

Paulus er en glad mann. Han er glad fordi han er frelst. Han har fått en glede som ingen kan ta fra ham.  Dette virker merkelig.  For Paulus satt i fengsel da han skrev dette.  Arrestert for evangeliets skyld.  Og datidens fengsler hadde langt lavere standard enn i våre dager. Likevel gleder han seg. Og oppfordrer alle Guds barn til det samme. Hvordan er det mulig?

Fordi han eide en glede som ikke var avhengig av de ytre omstendigheter.  Det var gleden i Herren.  Gleden over frelsen full og fri.  Denne glede fylte hans hjerte.  Den bar han med seg overalt hvor han kom.  Gleden i Herren er alltid stabil, selv om situasjoner og følelser veksler.  

«Glede i Herren er vår styrke» sier Skriften (Neh. 8,10).  Den som er glad, er sterk og frimodig.  Alt går så mye lettere når man er glad og fornøyd.  Derfor er det om å gjøre å la denne glede prege vårt liv. «Vær alltid glade!» (1 Tess. 5,16). Ha en glad og takknemlig ånd.  Det betyr ikke at vi går og smiler hele dagen. Sorg og bedrøvelse kommer også i en kristens liv.  Nettopp fordi vi ennå er her i denne verden.

Thomas Kingo’s gamle salme uttrykker det slik:

                             Sorgen og gleden de vandrer til hope,

                            Lykke og ulykke kommer på rad.

                            Medgang så ofte på motgang vil rope

                            Solskinn og regn de følges og ad.

                             Jorderiks gull er prektig muld

                            Himlen er ene av salighet full.

Også Paulus beskriver den dobbeltheten vi opplever her på jorda i disse ord: «Som sørgende, men alltid glade» (2 Kor. 6,10a). 
Sorgen og smerten må ikke få overtaket.  Gleden i Herren skal være den bærende kraft i liv og tjeneste.

Gleden i Herren er gleden over det som Jesus har gjort for oss.  «For du har gledet meg, Herre, med ditt verk, jeg jubler over det dine hender har gjort» (Sal. 92,5).   «Det meg gleder mest er Jesu underfulle frelsesverk». 

La ditt blikk være vendt mot Herren. La fokuset være rettet mot det som Han har gjort for deg.  Hans frelsesverk på korset er grunnlaget for alt. Også for gleden.  La oss gjøre som profeten Jesaja i Jes. 61,10: «Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud.  For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg – lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker».

Dette blir en naturlig reaksjon i møte med evangeliet.  Frelse skaper lovsang.

Gleden i Herren erfares når vi hviler i hans omsorg.  Når vi ledes av hans kjærlige, trofaste og mektige hånd.  Når vi i «alle ting lar våre bønneemner komme fram for Gud» (Fil. 4,6).

Da skal vi også få kjenne at denne rike og underfulle gleden fyller sjel og sinn.  Det blir en forsmak på den glede som venter oss i det himmelske hjemland.

«Gleden i Gud er den himmelske salighet som nytes på forskudd» (Fr. Wisløff).