– Gi meg Jerusalem til jul. Det skriver Av Marian Eigeles, Ordet og Israel i artikkelen nedenfor.
Våren 1917
startet de britiske styrker frigjøringen av Israels land fra tyrkerne. Britene hadde slått leir i El Arish, og første mål var Gaza, hvor de tyske og tyrkiske styrker hadde forskanset seg. Britene gjorde to fremstøt for å erobre byen, men begge ganger ble de slått tilbake med store tap.
- juni samme årfikk general Edmund Allenby overkommandoen og et telegram fra statsminister Lloyd George, hvor det stod: - Gi meg Jerusalem til jul!
- oktober startet britenes tredje offensiv med et konstant bombardement av Gaza, fra sjø og land. Dette var en avledningsmanøver.
Mens den tysk-tyrkiske kommando konsentrerte sine styrker om forsvaret av Gaza, tok britene seg frem til Beer Sheba, hvor de smadret byens forsvar. Så ble byen stormet av 400 australske ryttere.
Britene fortsatte sin stormfulle fremrykking helt til Rishon le Zion, sør for Tel Aviv. Gaza falt 7. november og Jaffa 16. november. Og 7. desember stod britene nord for Jerusalem. Der ga Allenby ordre om stans i fremrykkingen.
Han ville unngå at Jerusalem ble lagt i ruiner, og via flyveblad utfordret han befolkningen til å kapitulere. Bladene var skrevet på arabisk og var signert «Allenby». Det sies at araberne leste «Allenby» som «Al-Nebi», det vi si «Profeten». Dette kan ha vært årsaken til at tyrkerne forlot byen uten at et eneste skudd ble avfyrt.
Byens overgivelse skjedde 9. desember, første dag i Hanukka (jødenes tempelvielsesfest).
Det var et snev av komikk over overgivelsen. Denne dagen fikk nemlig to kokker fra 60. divisjon i oppdrag å skaffe egg til omeletter beregnet på offiserene. Men soldatene og kokkene fant ikke egg, og på veien tilbake forvillet de seg til en av byens porter. Der ble de møtt av borgermesteren sammen med andre folk, blant annet en gutt som viftet med et hvitt flagg.
Borgermesteren ga soldatene byens nøkler og et overgivelsesdokument. Soldatene kom tilbake til leiren uten egg, men med Jerusalems nøkler. Saken ble rapportert til de overordnede og så til general Watson. Han forlangte at overgivelsen skulle skje i hans nærvær. Og hans overordnede igjen forlangte i tur og orden at overgivelsen skulle gjentas i deres nærvær.
Slik kom saken frem til general Allenby, som annullerte alle overgivelsene og forlangte at seremonien skulle skje i hans nærvær. Først 11. desember kunne general Allenby komme ridende til byens Jaffaport. Derfra gikk han til fots i spissen for sin armé. Ved å gå til fots i byen, gjorde han det klart at han var kommet som befrier, ikke erobrer.
Slått i Tirza-dalen
Kampen mot tyrkerne fortsatte helt til september 1918, da de endelig ble slått i Tirza-dalen og ved Megiddo (Armageddon). General Allenby ble belønnet for Landets frigjøring med adeltittelen Viscount of Megiddo.
Befrielsen av Jerusalem i 1917 betød slutten på 400 års tyrkisk herredømme. Slutten på tyranni, korrupsjon og vanstyre. Det var også slutten på over 1300 år med muslimsk herredømme.
En spådom av Rabbi Jehuda Hehassid, som levde på 1200-tallet, forutsa at Jerusalem i løpet av åttende jubelår ville være under ottoman-tyrkernes herredømme.
Og inntil det følgende jubelår ville Jerusalem ikke tilhøre noen. Men etter niende jubelår begynner fødselsveene til den messianske tid. Dette synes å stemme. Et jubelår kommer hvert 50. år. Det er året når alle som har solgt sine eiendommer, får dem tilbake.
Uklar status
Åttende jubelår betyr 400 år. Og Jerusalem har vært under tyrkerne fra 1517 til 1917. Det vil si 400 år.
Fra 1917 til 1967 var byens status uklar (hovedsete for de britiske myndigheter mellom 1917 og 1948 og en delt by mellom 1948 og 1967). Fra 1967 ble byen gjenforent.
Men uansett vårt syn på rabbinerens spådom, så lever vi i en tid som varsler at noe er i emning. Det er akkurat det rabbinerne kaller for «den messianske tids fødselsveer».