av Jan Veiby

"Syng for Herren, all jorden!  Forkynn fra dag til dag hans frelse"  1 Krøn. 16,23.

 Det er neppe noen nyhet som kan gjentas hver dag.  Enkelte nyheter kan holde seg en stund, og så blir de borte.  Noen nyheter er så viktige at de kommer i historiebøkene - så vi ikke skal glemme dem.  Men det spørs om det finnes noen nyhet som er så god at den kan gjentas hver eneste dag i hvert eneste år - utenom denne.

Evangeliet om Guds frelse er så godt og nødvendig at det kan gjentas hver dag.  Det taper seg ikke med årene, men er like aktuelt i dag som før.  Det er alltid noe nytt og friskt ved som Gud gjør.  Det gamle evangelium er like nytt i dag!

Tenk på døperen Johannes, der han står ved elven Jordan.  "Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer (bort) verdens synd!" (Joh. 1,29).  Hvilket herlig budskap.  Hvilken mektig forkynnelse.  At Jesus er selve offerlammet.  Gitt oss av Gud til soning for hele verdens synd.  Han kom for å fjerne våre synder, og åpne adgangen inn til Guds hjerte.  Dette skjedde på Golgata, da han ropte: Det er fullbrakt!  Dette gledesbud blir aldri gammeldags.  Det trenger vi stadig å høre. 

Derfor står det i Joh. 1,35-36: "Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler.  Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam".  Altså samme preken dagen etterpå.  Riktignok noe kortere. For Kristus gjør ikke soning for våre synder i dag.  Det er han ferdig med.  "han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet" (1 Pet. 2,24).  "Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens" (1 Joh. 2,2).  Men han forblir alltid å være Lammet.  Det slaktede Guds Lam.  Stedfortrederen og mellommannen som har ordnet vår sak med Gud.  Ja, selv i himmelen og i herligheten skal vi se ham som lammet.  "Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet" (Åp. 5,6).

 Evangeliet er det glade budskap om hva Jesus har gjort for oss.  Det er ordet om korset.  Om et fullbrakt frelsesverk.  Dette trenger vi stadig å høre.   Vi behøver repetisjon i Guds skole.  Vi har nemlig lett for å glemme.  Samtidig er dette livets ord og livets brød.  Som vi daglig må ha til åndelig liv og vekst.

 Det er Herrens frelse vi skal forkynne.  Frelse er Guds verk alene.  Ingen kan frelse seg selv.  Frelse er noe annet enn å bli religiøs eller å endre livsstil.  Det er å bli født på ny til et levende håp.  Det er å gå over fra døden til livet.  Fra Satans makt og til Gud.  Det er å få et helt nytt liv.  Det gjør Gud ved sitt ord og ved sin Ånd.   "For hver den som påkaller Herrens navn,  skal bli frelst" (Rom. 10,13).

 "Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!" (Jes. 52,7).