av Johnn Hardang
For noen måneder siden besøkte jeg Grenlandsområdet i forbindelse med en del radiomøter. Og mandag 2.mai var jeg blant annet på formiddagstreff i Hauges Minde, Normisjons storstue i Skien.
På dette formiddagstreffet sto en kvinne fram og leste et dikt som berørte meg. Linerla hette diktet som var formet som en bønn.
I dag har jeg lyst til å gi diktet videre til deg:
LINERLA
Herre, jeg er så glad for at du har skapt linerla!
Når jeg henter avisa tidlig på morgenen,
så kommer linerla trippende på plenen
og likesom hilser på meg!
Det er så koselig.
Men det er en ting jeg lurer på.
Når høsten kommer, flyr den flere hundre mil
til et varmere land.
Men når våren nærmer seg, letter den på vingene
og flyr tilbake til det samme stedet hos oss!
LINERLA
Herre, jeg er så glad for at du har skapt linerla!
Når jeg henter avisa tidlig på morgenen,
så kommer linerla trippende på plenen
og likesom hilser på meg!
Det er så koselig.
Men det er en ting jeg lurer på.
Når høsten kommer, flyr den flere hundre mil
til et varmere land.
Men når våren nærmer seg, letter den på vingene
og flyr tilbake til det samme stedet hos oss!
Ja, jeg tror det nå.
For mor og far hadde en linerle som var skadet i benet.
Og neste år kom den samme fuglen tilbake til dem!
Og det er det jeg lurer på.
Hvorledes finner de små fuglene veien?
De flyr i tåke og regn, i medvind og motvind
og over åpne havstrekninger så de ikke ser land.
Hvorledes har du klart det?
Å legge slik visdom ned i de små hjernene deres
så de finner veien tilbake!
Og så tenkte jeg å spørre
om du ikke også kunne gi meg en slik visdom
at jeg på min reise gjennom livet
finner veien hjem til deg!
Spesielt når jeg skal ut på min siste reise,
Vil du da hjelpe meg å finne veien til din himmel.
Kan ikke du lede meg slik som du leder linerla,
Så også jeg finner veien hjem?
Det var bare det jeg ville be deg om!
Slik lød diktet som ble lest opp i Skien, og som jeg fikk en kopi av etter at formiddagstreffet var slutt. Navnet på forfatteren var ikke oppgitt.
Det beste ved å være på reise er å komme hjem. Slik blir det av og til sagt. Og slik har jeg selv opplevd det i mer enn førti år på reise med evangeliet, både i inn og utland.
Å komme hjem. Dette er et av de vakreste bilder jeg kjenner på det å bli en kristen. Å gi seg over til Gud, å gi sitt liv til Jesus, det er som å komme hjem.
Göte Strandsjø, dyktig svensk musiker, setter så fint ord på dette i et enkelt vers som han formet på sitt sommersted i Skanör i Sverige den 14.mai 1967:
Å KOMME HJEM
Som når et barn kommer hjem om kvelden
Blir møtt av en vennlig favn
Slik var det for meg å komme til Gud
Jeg kjente at der hørte jeg hjemme
Det var en plass i Guds store rom
En plass som ventet har på meg
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme
Jeg vil være et barn i Guds hjem
Også Bibelen maler dette bildet for oss i sterke og vakre farger:
I 1 Mos 32-33 møter vi historien om Jakob som møter sin tvillingbror Esau. Han er på veg hjem etter mer enn tjue år i et fremmed land. Dette var et møte bedrageren Jakob hadde gruet seg til. Men i stedet for å møte en hevngjerrig bror, møtte han nåde. Jakob sier det slik, når han skal fortelle hva han opplevde:
Da jeg så ansiktet ditt, var det som om jeg så Guds eget ansikt, så vennlig var du mot meg. 1 Mos 33, 10
- Slik opplevde Jakob det å komme hjem.
Og i lignelsen om den bortkomne sønnen finner vi disse ordene:
Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp han i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Luk 15,20
- Slik opplevde synderen det å møte Gud: Til tross for en forspilt arv og bortkastet liv, var han velkommen hjem!
Hva med deg som leser dette? Hvor befinner du deg akkurat nå? Er ikke tiden inne også for deg til å vende om til Gud?
VELKOMMEN HJEM!