av Kurt Urhaug

Familien er Guds gode ordning som gir trygghet for små og store. Hvert hjem er en celle hvor en bygger landet og nasjonen på. Hjemmet og familien er bæreelementer for landet

.

Israelsfolket gir oss mange forbilder. «Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus.» 2Mos 12,3.

Det er første gangen Israel blir omtalt som en menighet. Tidligere var det patriarkene, men nå er folket en nasjon. Byggemodellen er hjemmet! Noe av det første som blir sagt til folket, er å ta seg ut et lam. Det er hvert hjem som har ansvar for dette. Det er far som har ansvaret for å finne lammet som skal brukes til høytiden. Det er første gangen dette blir sagt, og det har å gjøre med utgangen fra Egypt.

Gud er vår Far

Hjemmet og familien er et bilde på Guds rike. Det brukes de samme ord og skildringer. Gud er vår Far og han peker ut Lammet for oss. Både ved Jordan elven og på forklarelsens berg blir Jesus stadfestet av Gud. «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!» Mt 17,5. Ved troen på Jesus har vi rett til å bli Guds barn (Joh 1,12). «Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.» Rom 8,17. Dette er noe av barnekåret!

På samme måten som Israel var på veg til landet, er Guds menighet på vandring mot himmellandet.

«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.» Fil 3,20.

I disse store linjer og perspektivet,- står hjemmet vårt. I Bibelen omtales brudgommen og bruren, ektemann og hustru, hjemmet og barna (Ef 5, 25-6,9). Alt står i en relasjon til Herren.

Til mer en kjenner Herrens kjærlighet, veiledning og tukt, til mer er en i stand til å gå inn i oppgaven som far.

Far sitt ansvar

Far har fått ett stort og ansvarsfullt oppgave i hjemmet. Det skal peke ut Lammet for familien. Det er mange religioner, guder og gudinner i verden i dag. Det er falske ledere og messiaser. Derfor er det viktig å peke ut Guds Lam for sin ektefelle og barn. Guds lam skal vi følge, og ham skal vi høre.

Da Israelsfolket gikk ut fra Egypt, skulle blodet strykes på dørkarmene. Blodet var fra et feilfritt lam. «Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene...» 2Mos 12,5. Blodet var utrykk for tilhørighet og var et vern for hvert hjem. Men det er også utrykk for at en ønsker Guds velsignelse over familien.

Det er mange ødeleggende ting som ønsker å komme inn i våre hjem. Teknologien har gitt mange dører og hvert rom må voktes. Familien ser og hører mye. Israelsfolket skulle skrive Guds ord på hver dør i hjemmet.

«Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne.» 5Mos 6,6.

Guds ord er det sentrale i alle ledd! Det er for tanken, hjertet, ben og armer, vårt sinn og holdninger. Det gjelder i alle rom i hjemmet og vår nasjon bygges ved det samme Ord. Dette skal sies til påminnelse og må ikke glemmes. I hjemmet er det far som har den store og viktige oppgave og peke ut Lammet.

Gjennom sin frelse og sitt ord har Gud gjort det samme; tatt ut Lammet! «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Luk 9,35.