av Lillian Nedland

Jeg vil fortelle en historie som jeg hørte på et møte for noen år siden.

Det skulle være misjonsmøte, og predikanten hadde talen ferdig. Han pleide alltid være godt forberedt. Bedehuset lå et stykke fra der de bodde så han og konen måtte overnatte på et hotell.

Da de skulle legge seg om kvelden, kom ordene fra Rom 8,1 til ham: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»Predikanten undret seg,- for det var et misjonsmøte han skulle tale på. Senere på natten våknet han og det de samme ordene kom til ham på nytt. Dette skjedde også neste morgen.

Da skjønte han at det var Gud som ville han skulle tale over dette skriftsted.

Han kunne ikke tale om misjonen, - han måtte legge om hele talen. Det var dårlig med tid for å forberede seg på ny tale. -Nå må du være helt stille i bilen og ikke prate, sa han til sin kone! - for nå må jeg være i bønn og Den Hellige Ånds ledelse når vi kjører til møte.

Det var mye folk på møte, og han måtte si at han ikke kunne tale om misjonen. For det var ordet fra Rom 8,1 han var blitt spesielt ledet til å tale om.

En stund senere fikk han en telefon fra en dame som fortalte at hun og familien hadde vært på det møtet og de hadde meg seg hennes gamle far.

Han hadde ikke vært på møte på flere år, og var frafallen på grunn av noe som hadde hendt for lenge siden. Så han hadde blitt bitter.

Nå hørte han evangeliet på nytt. Ja, predikanten talte rett inn i hans situasjon. Den kvelden kom han tilbake til Jesus og ble frelst.

Noen dager senere skulle datteren besøke sin far som bodde alene. Hun hadde ikke nøkkel med seg, og måtte ringe på døren. Døren ble ikke åpnet, og datteren måtte til naboen for å låne nøkkel. Da hun kom inn, fant hun sin far død i stolen. Han hadde gått hjem til Jesus. Predikanten hadde vært i Guds ledelse med talen sin den kvelden.