Utskrift

av Konrad Landro

"Fra arkivet oktober 1980"Folda hender

 

Dette bibelavsnittet er fra bergprekenen. Jesus taler her til datidens mennesker og da særlig til sine disipler om deres forhold til bønn. Kanskje også vi kan lære noe av dette.

 

«Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.»Mt 6,6.

Av dette skal vi lære flere ting:bnn barn Jesus hyrer

1. Gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør! Med lønnkammer menes et sted der jeg er alene med Gud i bønn. Dessverre tok det lang tid før Gud fikk lært meg betydningen av dette. I den tiden gikk jeg glipp av den store velsignelse som Gud har tiltenkt meg. Bønnemøter var jeg med på sammen med andre, og det var også nyttig og godt. I Apgj 1,14 leser vi om disiplene: «Disse holdt samdrektige ved i bønnen. Men det å være helt alene med Gud i bønn, har betydd langt meg for meg. Her taler heg med Gud som jeg ellers aldri vil gjøre. Her behøver å forestille meg eller ta hensyn til andre personer. Her utløser jeg meg for Gud.

Ofte opplever jeg en vidunderlig stillhet her, og mottar Fars trøst og oppmuntring og får hvile. Gud er så forunderlig nær i lønnkammeret.

Dersom dette er uprøvd eller lite praktisert i ditt kristenliv, vil jeg be deg gi akt på Jesu ord. «Gå inn i ditt lønnkammer og lukk til dør.»

2. OG BE TIL DIN FAR.

Dette eer verd å merke seg. Du ber kanskje til Jesus, og det er i og for seg ikke noe galt i, men det var nå engang ikke det Jesus lærte. Han sa: Derfor skal dere be således: «Fader vår, du som er i himmelen,» osv. Med dette ønsker han at vi skal være fullt bevisst hvem – og var vi er,- nemlig Guds barn.

Sangeren sier at «det er for tanken altfor stort, han barn å være som i det høye bor,» - og det er vi alle enige i. Men dette er likevel det faktiske forhold: «Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.» Joh 1,12-13.

Vi er ikke adoptivbarn, men ektefødte barn av Gud – med alt det som det innebærer.

Be derfor til DIN FAR!

3. DU SKAL IKKE RAMSE OPP MANGE ORD

Det er noe som hedningene gjør, for de tror at de skal bli bønnhørt når de bruker mange ord. Gjr derfor ikke som de, sa Jesus. Å ramse opp mange ord mår du ber, er ord uten mening. Det blir en lettsindig bønn, en upersonlig bønn og tankeløs bønn. Vår Far i himmelen venter noe ganske annet av sine barn.

Nei, ord teller lite for Gud. Han lar seg ikke overtale av mange ord. Men et hjerte i nød,- det blir hørt av Gud og bønnhørt.

Et eksempel på det: For det første- tolleren i templet: «Gud vær meg synder nådig.» Kun fem ord, og resultatet kjenner du! For det andre – røveren på korset: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike.» Ikke mange ord, men bønnhørt.

Og slik kunne vi fortsette med mange eksempler fra Bibelen.

For oss som ikke synes at vi er så flinke til å be, er dette en stor trøst. Det som teller, er ikke mange ord, men at vi vender oss til vår Far i himmelen og taler med ham om alle ting i vårt liv.

I Rom 8,26. «Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.»

4. DERE HAR EN FAR SOM VET HVA DERE TRENGER, FØR DERE BER HAM OM DET

Dette er noe av det meste trøstefulle vi kan lese i denne forbindelse. Jeg ber deg – glem det aldri!

Her må vi også ha med

«Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss – ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.» Ef 3, 20-21.