av Jan Veiby

 

Jesus vsteprest"Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd" Hebr. 10,12.

 

Hebreerbrevets tema er som kjent Kristus som yppersteprest.

Det er særlig hans storhet som belyses. Når det gjelder

a. Hans person (Kap. 1-4)

b. Hans presteskap (Kap.5-8)

c. Hans offer (Kap. 9-10)

 

I dagens bibelord er det Kristi offer som fremheves. V. 12 danner motsetningen til v. 11:

"Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme offer, de som aldri kan bortta synder".

Forskjellen mellom den gamle og den nye pakt kommer veldig klart frem. Kontrastene er store.

jesus kors1. De gammeltestamentlige prester stod og gjorde sin tjeneste. Det betyr at deres gjerning ennå ikke var avsluttet og fullført.

Kristus har satt seg ved Faderens høyre hånd. Hans verk er fullbrakt.

2. De gammeltestamentlige prester bar mange ganger fram de samme offer. Dette måtte stadig gjentas. År etter år.

Kristus bar fram ett eneste offer. Og det er tilstrekkelig. Det verken kan eller skal forbedres. Det er godt nok som det er.

3. De mange offer kunne aldri bortta synder. Fordi dyreblod i virkeligheten ikke kunne sone for menneskenes synder.

Kristi offer derimot har for alltid fjernet synden. Dvs. tatt den bort fra Guds åsyn som årsak til fordømmelse.

Det ene offeret har utrettet det som de mange offer ikke maktet. Det har èn gang for alltid sonet synden. Det har åpnet adgangen til Gud. Det tilfredsstiller for evig Faderens hjerte.

Jesu offer var så stort at ett var nok. Det var nok for Gud, og det er nok for oss. Til herlig frelse og evig salighet. "For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget" (Hebr. 10,14).

Jesus Kristus har for alltid inntatt en hvilende (sittende) stilling. En slik stilling som tilkommer den som er ferdig med sitt arbeid. At han sitter ved Guds høyre hånd betyr ikke at han er uvirksom og passiv. Men han er for alltid ferdig med den tjeneste han først kom for å gjøre - å ofre sitt legeme i soningsdøden. Jesu jordiske gjerning er fullført.

Nå er han opphøyet ved Faderens høyre hånd. Nå er han blitt yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis. Han gjør ikke soning for våre synder i dag. Det er han ferdig med. Men han gjør frelsesverket gjeldende for den som tror. Som vår forbeder og talsmann.

Vi har i sannhet en stor Frelser. Hans ene og enestående offer er nok for tid og evighet. Det er vår sikre frelsesgrunn. Det er hvilestedet for et urolig og engstelig hjerte. På det grunnlag kan vi prise Gud og Lammet for frelsen full og fri.

"Å, hvor herlig at synden er sonet. Ved det blod som på Golgata fløt.

Der min Frelser med torner ble kronet og led synderens angstfulle død!

Dette offer er min glede midt i jordlivets møye og krav.

Og det vantroens skyer kan sprede, legge lys over død, over grav"

(Sangboken nr. 230)