av Johannes Dåsvand. Evangelisten mai 1975.

Disse alvorlige ordene er hentet fra ett av menighetsbrevene.

De er sendt til en forsamling av troende. Løftene, formaningene og lærdommene i dette brevet er derfor i første rekke rette til forsamlingen. Dette gjelder også formaningen om å ikke utslokke Ånden. Det er Den Hellige Ånds arbeid i forsamling det spesielt er tenkt på her.

Men forsamlingen består jo av den enkelte som tilhører den, og derfor er dette et ord til oss troende- både enkeltvis og samfunnsmessig.

Den Hellige Ånds ild var tent. Vidt omkring var denne forsamlingen kjent for sin gudsfrykt: «Slik er dere blitt et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.»1Tess 1,7. Alt dette tilskriver apostelen Den Hellige Ånd. Ingen annen. Det var ved Åndens kraft de var blitt frelst i troen på evangeliet. Senere hadde de utstått «mye trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»

Helliggjørelsen med vekst og fremgang i nåden, var alt en frukt av Den Åndens ild som var tent.

Pinsens vårvind

Utslokk ikke den ilden! La den brenne friskt og klar til Herrens ære. Gud har velsignet sitt ord ved medfølgende tegn på mange steder i vårt land i den senere tid. Sjeler er blitt frelst ved evangeliets forkynnelse. Kanskje du som leser dette, er en av de mange? Mange av Guds hellige er blitt fornyet i sitt indre menneske. De er ikke til å kjenne igjen. Synderes frelse og de troende bevarelse og helliggjørelse til Guds ære, er nå deres store trang.

Kanskje du som leser disse linjer, er en av dem som i det siste har erfart Guds tuktende og trøstende hånd over livet ditt på en særskilt måte?

Over flere forsamlinger og foreninger har det blåst en frisk vårvind. Synd mellom brødre er blitt bekjent åpent og ærlig. Det er kommet en ny forfriskende, uforklarlig stemning over vitnesbyrdene. Hva er dette? Det er Den Hellige Ånd.

Å du velsignende Guds gode Ånd, som enda trofast arbeider blant vårt norske folk. Takk for din utrettelige kjærlighet!

Denne Åndens ild kan slokkes, eller i hvert fall svekkes på flere måter. La oss være våkne for Den Hellige Ånds minnelser, så ikke dette skrekkelige skal hende. Tenk om Åndens velsignelse skulle bli trukket tilbake fra ditt eller mitt liv, eller fra den foreningen eller forsamling vi tilhører!

Utslokk ikke Ånden ved forgudelsen av den eller de personer Gud har sendt iblant oss. Det ligger så nær! I stedet for å «akte hverandre høyt i kjærlighet for deres gjernings skyld,» som Guds ord formaner oss til, blir det ofte den rene persondyrkelsen. Så bedrøves Guds Ånd og hans gjerning hindres.

Utslokk ikke Ånden ved å gi rom for en kald og kritiserende ånd som stadig krever i stedet for å gi!

Gi Kristus rom

For den kritikksyke er ledelsen aldri rett, slik og slik skulle det har vært gjort, og aldri er preken som den skulle være. Bare sørgelig at disse kalde sjelene ikke selv står i ledelsen og skulle sørge for de åndelige samværene en tid, så hadde de kanskje blitt mer medgjørlige.

Husk det, min kjære troende, som har gitt rom for denne syke kritiske og krevende ånd; Du utslokker Guds Ånd i ditt eget og andres liv!

Den Hellige Ånds gjerning blant Guds levende barn er idag en hovedsak å forherlige Kristus. I samme grad som det lykkes ham å få oss stille for Kristi person, så blir vi opptatt med ham i stedet for oss selv og vårt eget, i samme grad får hans gjerning fremgang blant oss.

Kristus-fylte troende og Kristus-fylte forsamlinger er Den Hellige Ånds beste reklame. Gjennom slike æres Guds navn på jord.

Gi derfor Kristus rom! Og du er med og tenner og vedlikeholder Åndens ild.

Å, hvor jeg ønsker at jeg selv og alle Guds barn må bli mer levende interesserte for Kristus! At vi stadig må eie den våkne ånd som dømmer synden som synd i vårt og andres liv,- og lar den få lysets dom, så Kristus alltid blir vår hjerteskatt. Da er det pinse over vårt liv.