Arkivet: T. Foss-Johnsen. Evangelisten 1.april 1964.

«Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.» Jes 49,16.

Det var et deilig ord Sion fikk høre. Sion sa: Herren har forlatt meg. Herren har glemt meg.

Det kan vel hende at også du av og til kommer i tvil om Jesus ser deg, og om Jesus vil hjelpe deg? Vil Jesus forlate oss? Vil Jesus glemme oss?

Hans hender vitner om hva han vil være for oss. Han har tegnet oss i sine hender. Hva kan dette bety?

La oss nevne fem ting:

1. At han alltid ser oss.

Hendene er aldri langt borte Du ser dem hver deg. De følger deg over alt. Nå seier Gud at du er tegnet ikke bare i den ene, men i begge hans hender. Ser Gud i sin venstre hånd, så er du der. Og ser han i sin høyre hånd, så er du der!

2.At han aldri glemmer oss.

Vi kan dessverre glemme ham. Han er ikke alltid «for oss.» Vi kan sløve av, sovne inn, bli liggende etter på veien. Vi er opptatt med de mange tingm g Gud kan så lett komme på avstand.

Men du er aldri langt fra Gud. Om en kvinne kan glemme sitt diende barn- så glemmer ikke jeg deg! Kan du tro det når Gud sier det? - Prøv ¨tro det, sev om du ikke føler det!

3. At han kjenner alle våre vanskeligheter.

Dine murer står alltid for meg. Murer brukes også i Skriften som bilde på det som stenger og hindrer. Ofte kan murene bli så høye at både sol og lys blir borte. Det kan være lidelse og sorg. Gud har tatt deg avsides. Eller han tok fra deg noen du er glad i.

Hør: Du er tegnet i Herrens hender. Og av og til så tenker Herren på det som et tungt og trist for deg? Nei, det stod ikke slik. Vi må lese rett: «Dine murer står alltid for meg.» Kan det være sant? Er Gud virkelig så interessert i meg og mine sorger og gleder, at han følger med dag for dag? Ja, hvorfor ikke! Han er jo Gud som ser og vet alt. Du er jo hans barn som han vil ha hjem til himmelen!

4. At han bærer oss.

Der brukes mange herlige bilder i Skriften som uttrykker Guds omsorg for sine små her på jorden. Tenk på ordet i Lk 15. om det bortkomne fåret. Luk 15,5: «Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.» Eller se hva Jesus sier i Joh 10, 28- 29:

«Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett.»

La ham få bære deg, da når du hjem. At han bærer betyr at du overlater alt i han hender og stoler på ham. Vil du være i Jesu hender, så kan ingen ride deg bort fra den plassen. Du er i gode hender. Du er i sterke hender.

5. At Jesus fikk sårmerker for vår skyld.

Har vi ikke rett til å anvende dette ordet også slik? Jo, «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Jes 53,5.

At du og jeg er tegner slik i Jesu hender, det viser én ting: Du er elsker av ham. Du er dyrt kjøpt. Det viser også at synd er noe fryktelig. Han må lide, ja, dø for dine synders skyld. Men nå står merkene der, og til alle tider og i alle evigheter vitner de at han døde for deg. Også når tvilen og anfektelsen kommer, og du ikke kan tilegne deg Guds nåde, så står merkene der og taler om at også du var med da han døde for syndene på Golgata.

Og så til slutt: Se, i begge mine hender! Se ikke på deg selv. Se på Jesus! Vil du ha frelsesvisshet, så må du vende deg til ham og betrakte hva han har gjort. Disiplene ble glade da de så sårmerkene!