Av Konrad Landro

Tiden går så utrolig fort. Ja, det virker som om dagene og årene går fortere etter hvert.

Som guttunge syntes jeg at det var som en ”liten evighet” når julen var over og til neste jul. Nå blir det jul igjen før du vet av det. Og det er ikke bare vi eldre som opplever det slik. Selv unge mennesker sier det samme.

Tiden regnes i dager og år. Derfor tar det slutt engang. For noen så altfor fort. For andre noe lengre. Ser vi derimot tiden i lys av evigheten, er den like kort for alle. Evigheten måles ikke i dager og år. Den er tidløs. Den tar aldri slutt. Det gjelder derfor å nytte tiden best mulig.

”Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.”

Et ordtak sier: ”Gi meg en blomst mens jeg lever.” Det er både et sant og godt ordtak. Det samstemmer med Guds eget ord: ”La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.” Gal 6,10.

Dette tilsier at det kommer en tid da vi ikke har anledning lenger til å være gode mot hverandre. Altfor ofte har jeg sett at blomstene og kransene kommer for sent. Jeg har sett sønner og døtre i hulkegråt over sin mors kiste. Gråt, fordi de ikke nyttet tiden og ga henne blomstene mens hun levde.

Kjære venner! Vi må nytte tiden mens vi har den. Vi har hverandre i dag. I morgen er det ingen som vet. Blomster kan man gi på så mange vis. Et vennlig smil. Et godt håndtrykk. Et klapp på skulderen. Noen gode ord. ”Tap ikke motet, du kjære, for så er det dyreste tapt.”

Legge vinn på å oppmuntre hverandre. Sette mot i hverandre. Det er nok av ting i livet som trykker ned. La oss for all del ikke ”legge stein til byrden”, men heller løfte oppunder. ”Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.” Gal 6,2. Ikke bare si det med ord: Godt nytt år, men gjør det vi kan til at så blir tilfelle for våre medmennesker.

Tiden er det mest kostbare vi har. Det kan ”den rike mann” (som vi leser om i Luk 16) bekrefte. Han ”kledde seg i purpur og fineste lin, og levde hver dag i herlighet og glede.” v.19. Men så tok tiden slutt, og vi vet om hans tragedie.

I dag ville han gitt millioner om han fikk to minutter av den tid som du har. Du er sikkert ikke i tvil om hva han ville bruke de to minuttene til. Han ville bruke dem til å ordne sin sak med Gud, og slippe å ”lide svær pine i denne ilden”, som han selv sier, v. 24.

Kjære sjel! Kast ikke tiden din bort til all slags fjas og tull. Gi deg heller over til Gud og lev resten av ditt liv for Jesus! Da vil du få et godt år.

Evangelisten Nr 1 - 1995