Av Sigmund Måge

Av Sigmund Måge

”Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.”Mat 7,13. ”…den fattige (Lasarus) døde, og englene bar ham bort til Abrahams skjød. Men også den rike døde og ble begravet. …han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine…” Luk 16, 22-23.

Ingen har talt mer alvorlig om livets to utganger enn Jesus selv – slik som i de ovennevnte skriftsavsnitt.

Det er alvorlig å være født som menneske med forstand til å kunne velge hvor vi vil tilbringe evigheten. Adam og Eva falt i Edens hage. Heldigvis forbarmet Gud seg over dem. Alt tyder på at de senere valgte å følge Herren. Men ikke alle har senere gjort det samme. Allerede i 1Mos kapittel 6 må Gud gripe inn med dom. Bare Noah og hans familie valgte å følge Guds anmodning om å gå inn i arken.

Da Jesus var her på jord, het det: ”Guds rike er kommet nær!” Luk 10,11. Jesus innbød til Guds rike og sa: ”Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.” Mat 11,28. Jesus ga innbydelsen – menneskene måtte selv velge om de ville ta imot. De fleste takket dessverre nei. Det er tragisk å lese Joh 1, 11: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.” Men det var heldigvis noen som tok imot innbydelsen. ”Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” Vers 12.

Fortellingen om ”den rike unge mannen” er gjengitt hos både Matteus, Markus og Lukas. I Mark 10,21 står det også at Jesus fikk ham kjær. Det tragiske med den rike unge mannen var at han valgte rikdommen sin i stedet for å følge Jesus. Hver gang jeg leser dette, undres jeg over at Jesus bare lot ham gå sin vei. Hvorfor snakket ikke Jesus videre med ham? For eksempel ved å gå mer inn i detaljene og fortelle ham om rikdommens bedrag og Guds rikes vidunderlige framtid? Jesus så nok at denne mannen dessverre valgte den vide port og den brede vei. Så tragisk, så tragisk! Men enn mer tragisk er det at vi alle omgås mennesker daglig, som velger samme vei som den rike unge mannen. Man trenger ikke være rik engang for å velge feil vei.

Så kommer dagen da vi skal ut av dette liv. Jesus er den som aller sterkeste understreker dette med de to utganger. Enten går en hjem til Gud eller så går en fortapt. Der er ingen mellomting. Dette er livets aller alvorligste sak. Ved livets grense er det bare en ting det spørres om – er du frelst!

Du kan ingenting ta med deg dit du går, synger trubaduren. Job sier det på en litt annen måte (1,21). ”Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake.”Men det går an å sende noe i forveien. Jesus sa: ”Gjør dere venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger!” Luk 16,9.

Når Lasarus gikk til Paradis, så var det ikke på grunn av sin fattigdom, men fordi han var blitt rik i Gud. Den rike mann gikk ikke fortapt fordi han var rik, men fordi han var fattig i sin Gudsrelasjon.

Til sist vil vi rope ut at frelsens dør ennå er åpen. ”Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør…” Åp 3,8. Du som vandrer på fortapelsens vei, kan skifte kurs. Du kan i dette øyeblikk motta Jesus som din frelser. ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” Åp 3.20.

Guds frelsesdør er åpen. Men du må åpne din hjertedør, slik at han kan flytte inn.