Av Per Sverre Bårdsen

”Salig” heter på gresk MAKARIOS. Ordet er mest brukt I Salmene. Salme 1 begynner med dette ordet, det samme gjør salme 119. Skal vi gjengi salig med andre begreper, kan vi si det slik: Å være salig er å være favorisert, velsignet, heldig, privilegert, eie den største lykke.

Alle mennesker er vel på jakt etter lykke og velsignelse, men leter på feil sted. Jeremias bruker sterke ord i kapittel 2, vers 12: «Bli forferdet, dere himler over dette! Skjelv av skrekk, sier Herren. For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.»

Bibelen er Guds Ord, og Guds ord er sannhet. Den største lykke og privilegium er å bli regnet blant dem som Herren ikke tilregner synd. Hvordan er dette mulig? Det er mulig fordi Gud regner på en måte som er ukjent for det naturlige menneske. La oss se hva Bibelen sier om denne Guds regnemåte.

Overskriften er hentet fra Romerne 4,8. Her siterer Paulus fra salme 32. Det er en læresalme av David. Slik står det i de to første versene:

«Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd.»

Det greske ordet som er sentralt når vi snakker om Guds regnemåte er verbet LOGIZOMAI. Det betyr telle, regne, kalkulere. Når vi tenker på regnemåter, tenker vi først og fremst på pluss og minus, ganging og deling. Men Guds regnemåte er en annen. LOGIZOMAI finnes akkurat 40 ganger i NT. Av disse 40 finner vi 34 hos Paulus. Av de 34 finner vi 20 i Romerbrevet. Og så er der et kapittel som har dette verbet hele 11 ganger, nemlig Romerbrevet kapittel 4.

Skal vi skjønne Guds regnemåte, kan vi studere Rom. 4. Paulus begynner kapitlet med å slå fast at selv Abraham har ikke noe å rose seg av. Han ble ikke rettferdiggjort av gjerninger. Nei, Skriften sier at Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet (ELOGISTHE – passivform av LOGIZOMAI) ham som rettferdighet. Passivformen viser at her er det ikke Abraham som regner, men Gud. Når 1988-oversettelen bruker «tilregnet» (1930 har regnet») kommer meningen klart fram. Gud tilregnet Abraham rettferdighet. Gud regnet som om Abraham var rettferdig uten at hans gjerninger hadde noe med saken å gjøre. Hvorfor regnet Gud slik? Svaret vi får er følgende: Han trodde Gud.

Paulus tar i vers 4 utgangspunkt i noe alle kjenner til: Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Slik er det i det verdslige. Du arbeidere en måned og får en måneds lønn – lønn som fortjent. Så viser han til noe helt annet i vers 5. Den som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet (LOGIZETAI – presens passiv av LOGIZOMAI) som rettferdighet.

Og dette er ikke nytt i NT. Paulus viser til at i Salme 32 priser David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger.

(Så finner vi LOGIZOMAI i følgende vers videre: 9, 10, 11, 22,23,24)

Troens rettferdighet (v.13) – rettferdigheten av tro (9,30; 10,6). Uttrykk som er helt sentrale i evangeliet. Når Paulus i starten av Romerbrevet sier at han ikke skammer seg over evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker – så forklarer han i neste vers (v.17) hvorfor evangeliet er en Guds kraft til frelse. Vi kan spørre: Hvordan henger dette sammen? Svar: For i evangeliet åpenbares Guds rettferdighet av tro – noe som fører til tro. Gud har valgt å gjøre det på denne måten. Da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i hans visdom, fant Gud det for godt å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap.

Mot slutten av kapittel 4 I Romerbrevet blir vi også inkludert. At troen ble regnet Abraham til rettferdighet er nedskrevet i Bibelen også for vår skyld, vi som skal få rettferdigheten tilregnet (LOGIZESTHAI – presens infinitiv passiv) , vi som tror på ham som oppvakte Jesus vår Herre, fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.

Er vi favorisert, velsignet, heldige, privilegerte, eier vi den største lykke som tenkes kan? Svaret er et rungende JA! For vi er utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt, vi har fått barnekår og bønnerett, syndene er tilgitt, vi har fått Den Hellige Ånd til innsegl og pant. Vi har fått løfte om et evig liv i herlighet….