Utskrift

Av Eivind Flå

Kol 2,14: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.”

Under Romerrikets tid kunne myndighetene utstede skyldbrev mot personer som begikk straffbare handlinger eller forbrøt seg mot statens lover. Det ble krevd at forbryteren gjenløste skyldbrevet ved å kompensere for det som var forbrutt. Var tiltalepunktene alvorlige nok, måtte den anklagede betale med sitt eget liv. Og lød dommen på korsfestelse, var det ikke uvanlig at skyldbrevet ble slått opp på korset over forbryterens hode. Praksisen ble kalt "titulus". Slik ble alle gjort kjent med den bunnløse gjelden til den dødsdømte.

I lengre tid har det blitt vist et program på TV3 som heter ”Luksusfellen”. Det handler om ulykkelige mennesker som har brukt mer penger enn de har tjent, og som følge av dette har fått et enormt gjeldsproblem. I åndelig forstand er vi alle i en ”luksusfelle”. Problemer er ikke av økonomisk art. Det hjelper ikke å ha mye penger. Nei, det er som følge av vår synd og skam at vi er kommet i en ubetalelig gjeld overfor Gud. Vi er fullstendig ute av stand til å gjøre opp regningen. Sannheten er at alle mennesker, uten unntak, åndelig talt er gått konkurs. Det utgjør vårt enorme problem.

Skapelse og frelse

I 1Mos 1 leser vi om Gud som skapte alt av intet. Salme 33,9 sier: ”Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der.” Vi er til på grunn av at Han er den levende Gud. I Kol 1,16-17 leser vi om Jesus: ”For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden ... Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.” Jesus er historiens Herre, og Han bærer hele verden i sin hånd. Alvoret er at alle mennesker en dag skal stå til regnskap for Ham. Hebr 9,27 sier: ”Det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom.” Faderen har utpekt Sønnen til å være Dommer. Men Han som er vår Dommer, er også vår Frelser. Og setter du din lit til Jesus som Frelser, så gjelder Hans Ord i Joh 5,24: ”Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.”

På Golgata skjedde på et vis det motsatte av hva som skjedde i skapelsen. I skapelsen ble noe til av intet. Men som følge av at Jesus ropte ut på korsets tre: ”Det er fullbrakt!” (Joh 19,30), kan vi synge:

Alt som var meg imot,

ble utslettet med blod,

det ble naglet til korset med ham.

Hvilken byrde han bar

da han sonoffer var

og tok bort all min synd og min skam.

Jesus har betalt til fulle alle punktene som står skrevet på vårt skyldbrev! Frelsesverket gjorde ende på all vår synd og all vår skam. Om du tar imot Jesus, kommer Gud aldri mer din synd i hu. Det er treffende blitt sagt: ”En kristen har ingen fortid, men bare fremtid. Den vantro har ingen fremtid, men bare fortid.” Vi har alle et felles behov for å møte Guds nåde. Uforskyldt og ufortjent sier Herren til nettopp deg, i Jes 55,1: ”Dere som ingen penger har, kom, … kjøp uten penger og uten betaling.” Hva er årsaken til dette? Jo, Gud så frem til den dag da han selv skulle betale regningen, ved å sende sin Sønn for å dø som vår stedfortreder på Golgata kors. Det mest meningsløse av alt må derfor være å gå fortapt på en betalt regning – fordi man foraktet og forkastet Ham som har betalt hele vårt skyldbrev. I 2Kor 6,2 innbyr Frelseren deg med disse ord: ”Nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!”