Av Edvard Foss

For mange er fuglekikking en interessant og kjær hobby. I time etter time kan de sitte og speide for kanskje å oppdag en sjelden art, eller være den første til å oppdage trekkfuglenes tilbakekomst fra varmere strøk, - når vinteren går mot vår.

Bibelen oppfordrer oss til å legge merke til fuglene, de har noe å lære oss. «Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere lang mer verd enn de» (Matt.6,26). Også Job nevner fuglene: «Spør himmelens fugler, de skal si deg det» (Job 12,7).

Bibelsk fuglekikking er nyttig, ikke minst for bekymrede Guds barn. Av fuglene kan vi lære om den omsorg Gud har for skapningen og ikke minst for sine barn. For det første dette:

Ikke en av dem er glemt av Gud. Hver dag er de i Guds tanke og for hans øye. Han vet om dem, sørger for og bryr seg om dem. Lykkelige små fugler. «Hvor meget mer er ikke dere verd enn fuglene!» (Luk 12,24). Slik spør Gud sine barn. Er fuglene hver dag i Guds tanke, er Guds barn det enda mer. Er de hver dag for hans øye, slik at Han ser dem, er Hans barn det enda mer. Guds barn er mer enn bare Guds skapning, de er Guds barn. Dyrebare for Gud og elsket av Ham for Jesu skyld.

Guds barn er det mest dyrebare Gud har. De har kostet ham så dyrt. »Dere vet at det ikke var med forgjengelig ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men ved Kristi dyrebare blod…» «Han som ikke sparte sin egen sønn, men gav Han for oss alle…» «Han som ikke viste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdig for Gud». Dette er bibelord som forteller hva prisen var for Gud, for at vi skulle kunne bli hans barn. Skulle ikke Han som har kjøpt oss så dyrt ha daglig omsorg for sine? Jo visst har han det!

For fuglekikkere er det viktig med «løftekikking» i faktaboken. I bibelen taler Gud til oss om tryggheten hos Ham. «Frykt ikke, for jeg er med deg. Se deg ikke engstelig omkring, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe ved min rettferds høyre hånd.» (Jes. 41.10). Og videre: «Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livs sønn? Om også de glemme, glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg» (Jes.49,16 – 16). To av Guds mange løfter som «løftekikkere» kan være trygg på at Gud vil stå ved. Han er bundet av sitt ord.

Det andre fuglene kan lære oss er dette: De har verken matlager eller matbod, men Gud gir dem mat likevel. I Guds matbod er nok for hver dag, der bli aldri tomt, han sørger for dem. Lykkelige fugler! Når Jesus i Matt. 6 ber oss legge merke til fuglene, er det nettopp for å si oss noe om den omsorg Han har for vårt «daglige brød». Det vi trenger til livets opphold. Jo visst kan vi bekymre oss for om pengene vil strekke til fra måned til måned, om regninger som må betales, mat og klær som trengs,  ja alt det nødvendige vi behøver i hverdagen. Men «han som metter spurven han som markens liljer kler, skulle han ei sørge for ditt vel? Alt hva godt han tenke kan, hva til ditt beste er, gir han ut med gled til din sjel.» Profeten Elias opplevde dette i en vanskelig tid, da han satt ved bekken Krit. Herren hadde befalt ravnen å gi ham mat. «Ravnen kom med brød og kjøtt om morgenen, og de kom med kjøtt og brød om kvelden, og han drakk av bekken». (1 Kong17,6). Han var i Guds daglige omsorg med sine daglige behov. Gud har ikke forandret seg, han er den likedan i dag.

«Den Far dere har i himmelen vet der trenger til alt dette», sier Jesus videre i kapittel 6 hos Matteus, om våre daglige behov. Han ber fuglekikkere vende blikket fra fuglene til allmaktens Gud, omsorgens Far. Han har det vi trenger og vil gi oss det vi trenger, når vi trenger det, slik han gjør med fuglene. Som hans barn har vi garanti for hans daglige omsorg. Løftene holder. Gud garanterer for det som loves.

Men samtidig som han ba oss se på himmelens fugler, la han til et alvorlig ord: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal du få alt dette i tillegg». Disse to sannhetene hører sammen.