Guddommelig inspirasjon
29. april
Guddommelig inspirasjon
Et av de mest kjente verker i musikkhistorien er Hallelujakoret fra Georg Friedrich Händel sitt oratorium «Messias».
I boken «Evige Øyeblikk» av Stefan Zweig fortelles det at Händel opplevde at han midt under utformingen av oratoriet plutselig ble stående bom fast.
«Han kom ikke videre, gled inn i en drømmelignende tilstand, en slags feberrus. Så med ett, etter flere døgns halvveis bevisstløshet, kom han til seg selv, grep pennen og notepapiret og skrev og skrev i sterk guddommelig inspirasjon.
Da han til slutt slapp pennen og falt bakover i en sunn og lykkelig søvn, stod Hallelujakoret preget på papiret», forteller Zweig.
Oppreisning
28. april
Oppreisning
Den berømte komponisten Antonio Vivaldi levde i et svært nært forhold til et av fire waisenhus. Hus for foreldreløse jenter i Venezia. Waisenhusene tok hånd om deres opplæring og utvikling.
Det spesielle, og det er her Vivaldi kommer inn, var at det ble konkurranse mellom disse institusjonene om hvem som hadde de beste jentene i sang og musikk. Jentene ble derfor trent i å synge og undervist i å spille alle instrumenter.
De kom fra samfunnets nederste sjikt, men endte opp som noen av Europas beste musikere. De utviklet seg så langt at konger og fyrster kom for å høre dem.
Jesus elsker å løfte opp «det som ingenting er». (1.Kor. 1, 28)
Virkelighetens virkelighet
25. april
Virkelighetens virkelighet
S. Lewis skal ha sagt følgende: «Det er vi som lever i «Shadow-land». Den virkelige verden er Guds verden.»
«La meg ta et bilde», fortsatte en prest som talte over dette. «Hva er mest virkelig? Veggene her i kirkerommet, eller englene som vi vet er her i kirken akkurat nå, men som vi ikke kan se. Sannsynligvis, og naturlig nok, ville vi uten videre ha svart at det er veggene!» sa forkynneren før han, etter en ørliten pause, fortsatte:
«I virkeligheten er det omvendt. Lenge etter at denne kirken er borte, vil englene fortsatt bestå!» sa presten.
«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak.» (Jobs bok 35, 14)
- S. Lewis skal ha sagt følgende: «Det er vi som lever i «Shadow-land». Den virkelige verden er Guds verden.»
«La meg ta et bilde», fortsatte en prest som talte over dette. «Hva er mest virkelig? Veggene her i kirkerommet, eller englene som vi vet er her i kirken akkurat nå, men som vi ikke kan se. Sannsynligvis, og naturlig nok, ville vi uten videre ha svart at det er veggene!» sa forkynneren før han, etter en ørliten pause, fortsatte:
«I virkeligheten er det omvendt. Lenge etter at denne kirken er borte, vil englene fortsatt bestå!» sa presten.
«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak.» (Jobs bok 35, 14)
Du er aldri alene
27. april
Du er aldri alene
En anekdote forteller om en prest et sted på Østlandet som var på skolebesøk. En ni år gammel jente hadde svar på alt, selv når presten stilte de vanskeligste spørsmål.
Presten ble imponert og sa: «Du skal få en appelsin av meg hvis du kan fortelle meg hvor Gud er.»
Da svarte ni-åringen kjapt, og glimrende, tilbake: «Kjære prest, du skal få to appelsiner av meg, hvis du kan fortelle meg hvor Gud ikke er.»
«Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt borte fra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. (...) se, Herre, du vet det alt sammen.» (Salme 139, 2-4)
Bibelen er beste medisin mot åndelig sløvhet.
24. april
Bibelen er beste medisin mot åndelig sløvhet.
Pianisten Arthur Rubinstein skal ha sagt:
«Hvis jeg lar være å øve en dag, merker jeg det selv. Hvis jeg lar være å øve to dager, merker kritikerne det. Hvis jeg ikke øver på tre dager, merker publikum det.»
Hvis vi anvender dette på vår omgang med Guds Ord, blir noe likt og noe annerledes. Jeg tror det er rett å si at hvis vi sluntrer unna Guds Ord, vil det etter hvert merkes. Men den store forskjellen fra Rubinsteins uttalelse er at her er det vi selv som merker forandringen sist. Borte fra Bibelen vil vi sløves som kristne og gli langsomt lenger og lenger bort fra Guds vilje uten å være klar over det.