Ord med spirekraft
I høy alder skrev nederlandske Corrie Ten Boom flere bøker. Mest kjent er nok «Skjulestedet» som forteller om hennes opplevelser i tysk krigsfangenskap under 2. verdenskrig. Denne gangen vil jeg imidlertid trekke fram noe hun forteller i en annen bok. Den har tittelen «I min fars hus».
Der forteller hun blant annet om at hun en forening for barn med spesielle behov da hun var ung. Med i opplegget på hver samling var en kort andakt.
Ikke ulikt slik en kan ha det på yngres, ten-treff, kristne klubber og lignende i vår tid. Til alle som driver et slikt arbeid kan det hun fortalte på slutten av sitt liv være en stor oppmuntring. I den overnevnte boken forteller hun nemlig om hvordan de få såkornene med Guds Ord som hun sådde på denne måten, spirte til og med mange tiår seinere hos noen av dem som fikk høre disse ordene som barn.
Nylig fortalte en forkynner en lignende historie: En gutt som hadde vært innom søndagsskolen, én eneste gang som 7-åring, opplevde at ordene nådde ham igjen, og som 35 åring ble han frelst som resultat av det han hadde hørt.
Jesaja 55,11 sier litt om dette: «... slik skal mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det jeg sendte det til.»
Grip tak i tauet
Jeg leste en historie. Om den er sann eller ikke, vet jeg ikke, men her er den, noe fritt gjengitt:
En mann ror en båt like ovenfor et fryktelig fossefall. Strømvirvlene holder på å gripe båten, får tak i den og river den med seg. Folk som står på stranden forskrekkes av det de ser. En roper: – Det er ute med ham! Men så er det en som klarer å kaste ut et tau som treffer båten. Da forandres situasjonen. Tidligere har folk ropt: – Ro alt du kan!! Men hva nå? Roper de fremdeles at han skal ro på for å nå stranden? Selvsagt ikke. Nei, nå lyder et mer eller mindre unisont rop: – Slipp årene! Ta tak i tauet!
– – –
Strever du for å bli en kristen? Kjemper du for å få livet ditt ut av syndestrømmen for å redde deg selv inn til det evige livet? Det nytter ikke. Det er helt forgjeves. Syndestrømmen er for sterk. Før eller siden vil du, om du fortsetter med å prøve å vinne frelse på denne måten, gå under. Men det er kastet ut et tau til frelse. Det kan du gripe tak i.
I Johs. 1,12 leser vi: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Dette bibelordet har ledet mange til frelse, og gjør du som det sier og tar imot Jesus, blir du frelst du også – og får rett til å kalle deg et Guds barn.
Griper du tak i dette tauet?
Tannlegebrøl
Lars arbeidet i sin tid på kommunekassen i hjembygda. I etasjen rett under lå tannlegekontoret. Det var ikke særlig godt isolert, så iblant kunne en høre barn som ikke syntes det var kjekt å være der.
En dag Lars skulle til tannlegen, sa han på skøy til de andre på kontoret at dersom de hørte skrik nedenfra, så måtte de komme ned og berge han.
Da han fortalte det til tannlegen som også var en skøyer, kløv tannlegen opp på en stol og skrek inn i ventilasjonsanlegget så de i etasjen over hoppet i stolen. –Men ingen hjelp kom, forteller Lars, og legger smilende til: – Da jeg kom ut på venterommet satt det en forskremt kone der, og jeg lurer fremdeles på om hun trodde meg når jeg fortalte at det ikke var meg som skrek, men tannlegen...
- - -
Ja, hva skulle hun tro. En ting er i alle fall sikkert: Ikke alltid er ting slik som vi tror de er.
Det kan være greit å ha i mente. Vi har så altfor lett for å tro på det når noen snakker negativt om folk, og så er kanskje historien en helt annen når vi får høre den fra den andre siden.
I stedet skulle vi være mye mer opptatt av å «kappes i å hedre hverandre». Tenk hvor fint det hadde vært om alle levde etter denne bibelske ordlyden.
Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord,
En liten glede lyser mere enn du tror.
is og kulde brytes ned,
varme ord kan skape fred.
Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord.
12 000 kroner for å angi kristne
«Hvis du som leser dette er en kristen, er du med i den mest forfulgte befolkningsgruppen i verden. De fleste av oss som bor her i Norge, merker ikke så mye til det. Hva om vi var født i Irak, i Nigeria, Nord-Korea eller Kina? Vi ville ikke bare sett annerledes ut og hatt færre utdannelsesmuligheter. Vår levestandard, boligforhold og økonomiske kår ville vært helt annerledes. Men mest av alt; vi ville ikke fritt kunne si, tenke og handle som vi gjør.»
Slik starter generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører et brev til støttepartnere.
Og vi plukker litt mer fra dette brevet: «Hvert år, når World Watch List lanseres, håper jeg at de kristnes situasjon har blitt bedre. Det har ennå ikke skjedd, tvert imot, for forfølgelsen øker. 245 millioner kristne opplever høy grad av forfølgelse. 30 millioner mer enn i fjor. Mye av grunnen til den store økningen i antall handler om situasjonen i Kina... Digital teknologi tas for alvor i bruk for å heve kontrollen. ...... Vi har bare sett begynnelsen. Man belønnes med opptil 12 000 kroner for å angi kristne som møtes», sier Askeland, og fortsetter gripende: «De aller fleste bevarer troen. De står fast på at Jesus er Sannheten, om de så må gi opp eiendom, jobb og utdannelsesmuligheter; barn, ektefelle eller til og med livet»
– Er de kristne i Kina redde for for forfølgelse? Ja, til en viss grad. Er vi redde for at forfølgelse også jort motskal komme til oss en dag?
Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men motstanden blir mer og mer tydelig også i vårt samfunn.
Som kristne er vi kalt til å være lys i verden, uansett pris. Jesus lover oss ikke et enkelt liv. Snarer tvert imot. Det de har gjort mot meg, vil de også gjøre mot dere, sier Han. (jfr Johs 15,20), sier Morten Askeland i Åpne Dører.
---
Vår oppfordring er bare: La oss ikke glemme våre forfulgte brødre og søstre, men huske på dem i forbønn - og støtte dem økonomisk.
Bare Gud kan gi virkelig vern
21. april i år ble det kjent at en dansk milliardær hadde mistet tre av de fire barna sine i et terrorangrep på Sri Lanka.
En mann og far, og langt fra bare en millionær, som hadde prøvd å skåne barna sine på alle måter. Menneskelig sett hadde han gjort alt rett, men det hjalp ikke. En forferdelig sak for en far og resten av familien. De fleste foreldre vil jo også gjøre det de kan for at det skal gå bra med barna. Men vi er alle mennesker, og vi rår ikke over liv og død. Det gjør bare Gud.
--
Tre bibelord om dette:
Salme 139,16: «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.»
Salme 31,16: «Mine tider er i din hånd..»
--
Selv synes jeg det er godt å be om at Gud må gjøre mine dagers tall fullt enten de blir få eller mange. Og er våre dager i Guds hånd, hvem kan da gjøre noe med det? Det er en veldig trygghet i dette synes jeg som i mange år slet med angst.
Men la oss også ta med Salme 90,12 der det står: «Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!».
Dette er et klokt råd. Ingen av oss vet når reisen vår her tar slutt. Er du ikke frelst og berget for himmelen skulle du påkalle Jesus nå og ta imot hans frelse. Da vil du være trygg uansett hva dagene vil bringe.
