En sikkerhetsdrakt som passer

21. juli

En sikkerhetsdrakt som passer

Da den amerikanske astronauten Andrew Thomas gikk ombord i den russiske romstasjonen «Mir» etter at romstasjonen var koblet sammen med den amerikanske romferja «Endeavour», fikk han en ubehagelig overraskelse. Romdrakten som han skulle bruke i en nødsituasjon viste seg rett og slett å være for liten.
---

Hvordan er det med deg og meg? Har vi en sikkerhetsdrakt som passer?

Om ikke må vi skifte.

Sakarja 3, 4 sier: «Det er ypperstepresten Josva som på folkets vegne står foran Herrens engel. Ta de skitne klærne av ham!  Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær..»

Klageboken

20. juli

Klageboken

En prest hadde en spesiell bok på kontoret sitt som han kalte «Klageboken».

Når folk kom til ham og ville klage på andre i menigheten, sa han:

«Det er greit. Nå kan du bare fortelle hele historien til meg, så skriver jeg den inn i denne boken. Etterpå kan du skrive under på at det som står der er rett og sant, slik at jeg kan regne med deg om det seinere skulle bli noen diskusjon om dette.»

Men det kom aldri noe i boken. Ingen hadde lyst å skrive sitt navn, svart på hvitt, under noe slikt. Og sidene i boka var like blanke, selv 40 år etter.

---

Historien taler for seg selv. Det er lett å slippe ut løst snakk både her og der.

Mett og trygg

19. juli

Mett og trygg

Spedbarnet gir klar melding: Jeg vil ha mat. Det sultne barnet lar seg ikke roe ned med vanlig kos. Ildrød i fjeset, med sammenknepne øyne og vidåpen munn basunerer det ut sitt budskap som best det kan: «Jeg er sulten!!». Så forandres bildet totalt. Mor tar den lille til brystet, og barnet suger til seg av den varme, livgivende morsmelken. Først glupsk, men snart mer og mer avslappet.

Etterhvert roer det seg helt. Føden og den trygge, gode nærheten ved mors bryst får det til å slappe av. Og det sovner gjerne der - i mors armer.

---

Salmisten i Salme 131 har opplevd dette og sier: «Som et avvendt barn er min sjel i meg.» (v. 2)

Fullkommenhet som ikke forgår

18. juli

Fullkommenhet som ikke forgår

 De sju mest beundrede kunstverk i antikkens verden skal ha vært: Egypts pyramider, Babylons murer, de hengende hager i Babylon, Feidas` Zevs statue i Olympia, Artemis-tempelet i Efesus, Mausolos` gravmæle i Halikarnassos og den kolossale bronsestatuen av solguden Helios på Rhodos.  Seinere har andre kunstverk som Noas Ark, Salomos tempel i Jerusalem, fyrtårnet på Faros ved Alexandria og Sofiamoskéen i Istanbul blitt tilføyd listen.

Men verdens underverker vil få sin ende.  
Guds Ord er fullkomment på en helt annen måte. Om alt annet forgår, skal Guds Ord stå fast. «Jeg vil våke over Mitt Ord..» sier Jer. 1, 12.

Ydmykhet åpner for nåde

17. juli

Ydmykhet åpner for nåde   

I «En fallitt» av Bjørnson møter vi grosserer Tjelde som prøver å skjule hvordan det egentlig er fatt med hans forretninger. Blant annet skal storslått selskapelighet dekke over det. Men advokaten Berent tvinger ham til å være ærlig og erklære seg konkurs.

Men nettopp konkursen blir til velsignelse for Tjelde. Gjennom denne tøffe tiden opplever han renselse og føres tilbake til sine nærmeste som han lenge har oversett.

Den som ser at han har gått konkurs i seg selv og ber: «Gud vær meg synder nådig», skal også finne nåde.

«Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, men nå holder jeg Ditt ord. (Salme 119, 57)

Usynlige, men likefullt reelle verdier

15. juli

Usynlige, men likefullt reelle verdier

Det var sein høst og helt mørkt. Bare lysene fra bilen brøytet veg i mørket. Et skilt fortalte om hjortetrekk langs veien, men på grunn av mørket så vi ingen. Men så sakket sjåføren farten, rygget bilen til den stod på tvers av veien slik at lysene feide innover en åpen glenne i skogen ved siden av oss. Da så vi dem. En flokk på 5-6 hjorter stod stille og så på oss.

---

Om du ikke alltid ser Guds omsorg og hvilke rikdommer du har i vente som Guds barn, er de der likefullt.

« ..at deres forstands øyne blir opplyst, slik at dere kan forstå (...)hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige.. (Efes. 1, 18)

Lukk ikke dine øyne og dine ører for nøden omkring deg

14. juli

Lukk ikke dine øyne og dine ører for nøden omkring deg

I en korsformet katedral brukte de bare den ene korsarmen til gudstjenestene sine. De tre andre ble brukt til hospital. Så kom krigen og nazistene. Da erstattet torturredskaper barmhjertighetsutstyret. Gudstjenestene fortsatte i den ene kirkearmen, i de andre lød skrik og stønn fra dem som ble torturert. En kvinnelig leder i menigheten som sa ifra, havnet i konsentrasjonsleir. De andre påstod at de ikke hadde hørt noe. Men fangene hadde hørt salmesang.

«..den som (...) ser sin bror lide nød, og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?»  (1. Johs. 3, 17)

La Guds Ånd få fylle deg

13. juli

La Guds Ånd få fylle deg

«Du skulle hatt et bibelord på veggen», sa jeg til tannlegen min. «Å, skulle jeg det?»

«Ja, du skulle hatt Salme 81, 11: Lukk opp munnen, så fyller jeg den!», sa jeg og smilte. En humørfylt episode, men sammenhengen dette Ordet står i er sår. Fra vers 10 – 12 lyder det slik: «Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så fyller jeg den! Men folket mitt hørte ikke på meg, Israel ville ikke adlyde meg.»

Gud er allmektig og hellig, men han er også en far som huser kjærlige følelser for oss mennesker, og ønsker å fylle oss med sin Ånd. Derfor er det en sårhet her. «Men folket hørte ikke på meg.»