Det viktigste
2. september
Det viktigste
I en fortelling av Leo Tolstoj møter vi kjøpmannen Vasilij som drar ut på en sledetur i svært dårlig vær. Målet er å få kjøpt et stykke skog før andre får nyss om det. Men et forrykende snøvær gjør at de de kjører seg vill gang på gang. Men grådigheten driver Vasilij videre. Så går det galt, og Vasilij skjønner at han kommer til å dø der i isødet. Da bekjenner han: «Jeg kjente ikke de virkelige verdier, men nå gjør jeg det.» Og han roper til sin frelser: «Jeg kommer!»
Kanskje er du også en av dem som har satset på verdier som er ingenting verdt når vi skal forlate dette livet. Det er ikke for seint å angre. Men utsett det ikke. Kom i dag!
Hvordan bygger du?
1. september
Hvordan bygger du?
Dag Kullerud forteller følgende om Hans Nielsen Hauge:
«I Nes i Hallingdal fikk prestene nyss om at Hauge var i anmarsj. Lensmannen ble mobilisert, og Hauge ble brakt inn til et geistlig forhør. En eldre klokker som var til stede kunne ikke tie med sin vrede og anklaget Hauge for å ha revet ned alt det han hadde bygd opp på førti år.
«Hvordan har du bygd når det kunne falle så raskt?» svarte Hauge.
De lot ham gå.»
--
Hvordan bygger du?
«Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må passe på hvordan han bygger videre på den.» (1.Kor. 3, 10)
Gud hører deg selv om du har panikk
31. august
Gud hører deg selv om du har panikk
I en skoleklasse i Bergen hendte det at en mus kom inn i klasserommet. Lærerinnen, som var livredd mus, hev seg opp på kateteret, mens hun ropte: «Ingen panikk! Ingen panikk!»
Men det var tydelig hvem panikken hadde grepet tak i. Elevene, og sikkert lærerinnen også, har smilt mye av denne historien i ettertid. Det er bare slik at blir en først grepet av panikk, tenker en ikke lenger rasjonelt.
Men Gud hører også disse bønnene, ja, kanskje spesielt disse.
«Og jeg, i oppjaget angst sa jeg: «Jeg er revet bort fra dine øyne». Men sannelig, Du hørte mine inderlige bønners røst da jeg ropte til Deg.» (Salme 31, 23)
Vær nådig mot Guds folk
30. august
Vær nådig mot Guds folk
Rundt år 1600 søkte et utenlandsk skip havn i Stavanger på grunn av storm.
Om bord i skipet var tre jøder, og de tre jødene skapte «store problemer». Sannheten var at folk i Stavanger ikke ville ha dem der. I meget dårlig vær ble de slept ut på havet i en altfor liten båt. De druknet, og alle tre ble funnet noen dager etter. Det som ble gjort av folk fra Stavanger var drap.
--
Antisemittismen er dessverre ikke slutt i vår tid heller. Men skriftordet nedenfor minner oss om at jødene fremdeles er Guds folk. Skulle vi ikke da også være nådige mot dette folket?
«Vi er Hans folk og den hjord Han røkter.» (Salme 100, 3)
Din beste framtid er i Guds hender
29. august
Din beste framtid er i Guds hender
I «Det gyldne evangelium» av Gabriel Scott tenker forfatteren seg at Vår Herre og Peter tar seg en tur på jorden. Peter mener at Gud burde la menneskene få se et stykke inn i fremtiden. «Vel, la oss prøve det,» sier Vår Herre og lar Peter få denne evnen. Så får Peter se at på et vertshus de snart vil komme til, vil han komme til å skjelle ut verten, med det resultat at vertens kjøter fyker på ham og biter ham i låret. Da er egentlig dagen ødelagt for Peter.
Han klarer ikke å tenke på noe annet enn hundens skarpe tenner, og han ber Gud ta fra ham evnen har nettopp har fått.
Det er nåde at vi ikke vet alt om fremtiden.
Din beste framtid er i Guds hender
29. august
Din beste framtid er i Guds hender
I «Det gyldne evangelium» av Gabriel Scott tenker forfatteren seg at Vår Herre og Peter tar seg en tur på jorden. Peter mener at Gud burde la menneskene få se et stykke inn i fremtiden. «Vel, la oss prøve det,» sier Vår Herre og lar Peter få denne evnen. Så får Peter se at på et vertshus de snart vil komme til, vil han komme til å skjelle ut verten, med det resultat at vertens kjøter fyker på ham og biter ham i låret. Da er egentlig dagen ødelagt for Peter.
Han klarer ikke å tenke på noe annet enn hundens skarpe tenner, og han ber Gud ta fra ham evnen har nettopp har fått.
Det er nåde at vi ikke vet alt om fremtiden.
–Det blir ikkje grønnere !
28. august
–Det blir ikkje grønnere !
En kamerat av meg fortalte om en episode han opplevde i Bergen.
Han stoppet foran et lyskryss. Måtte vente på at det skulle skifte fra rødt til gult og grønt. Men lyset var forlengst blitt grønt da han hørte en bergensstemme bak seg: «Det blir ikkje grønnere!»
På grunn av Jesu død har vi fått grønt lys like inn i himmelen, og det blir ikke grønnere om vi strever for å gjøre oss litt fortjent til dette.
Tvert imot! Frelsen kan bare mottas av nåde.
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv. Det er en gave fra Gud, ikke på grunn av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.», sier Ef. 2, 8.
Kjærlighet på førsteplass
27. august
Kjærlighet på førsteplass
Det fortelles om en tysk konge som levde for flere hundre år siden, at han ville finne ut hva som var menneskehetens opprinnelige språk.
Han samlet noen nyfødte barn og befalte dem som skulle passe barna at de ikke måtte snakke med dem. De skulle stelle dem, men på ingen måte pludre med dem.
Kongen mente at barna da, når de begynte å snakke, ville snakke det eldste språket, latin, gresk, arabisk - eller noe helt annet. Men kongens forsøk mislyktes fullstendig. For barna døde. De kunne ikke leve uten kjærlige ord fra sine voksne omgivelser.
«.. størst blant dem er kjærligheten.» (1. Kor. 13, 13)
På trygg grunn
26. august
På trygg grunn
Edin Holme har samlet endel utsagn mennesker har kommet med «når de hørte dødens hånd banke på døren».
Keiser Augustus ropte dette i sin dødsstund: «Klapp nå i hendene, skuespillet er slutt.» Forfatteren Thomas Hobbes, som anså det å være en kristen som tegn på frykt, sa i sin dødsstund, i det han skalv av angst: «Jeg er i ferd med å gjøre et sprang ut i mørket.»
Johan Huus som ble brent på bålet, ropte derimot ut i trygg tro: «I dine hender; Herre Jesus, overgir jeg min av deg forløste sjel».
«Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans rede for meg...» (2. Tim. 4, 7-8)
Side 93 av 132