Vær nådig mot Guds folk
30. august
Vær nådig mot Guds folk
Rundt år 1600 søkte et utenlandsk skip havn i Stavanger på grunn av storm.
Om bord i skipet var tre jøder, og de tre jødene skapte «store problemer». Sannheten var at folk i Stavanger ikke ville ha dem der. I meget dårlig vær ble de slept ut på havet i en altfor liten båt. De druknet, og alle tre ble funnet noen dager etter. Det som ble gjort av folk fra Stavanger var drap.
--
Antisemittismen er dessverre ikke slutt i vår tid heller. Men skriftordet nedenfor minner oss om at jødene fremdeles er Guds folk. Skulle vi ikke da også være nådige mot dette folket?
«Vi er Hans folk og den hjord Han røkter.» (Salme 100, 3)
Din beste framtid er i Guds hender
29. august
Din beste framtid er i Guds hender
I «Det gyldne evangelium» av Gabriel Scott tenker forfatteren seg at Vår Herre og Peter tar seg en tur på jorden. Peter mener at Gud burde la menneskene få se et stykke inn i fremtiden. «Vel, la oss prøve det,» sier Vår Herre og lar Peter få denne evnen. Så får Peter se at på et vertshus de snart vil komme til, vil han komme til å skjelle ut verten, med det resultat at vertens kjøter fyker på ham og biter ham i låret. Da er egentlig dagen ødelagt for Peter.
Han klarer ikke å tenke på noe annet enn hundens skarpe tenner, og han ber Gud ta fra ham evnen har nettopp har fått.
Det er nåde at vi ikke vet alt om fremtiden.
Din beste framtid er i Guds hender
29. august
Din beste framtid er i Guds hender
I «Det gyldne evangelium» av Gabriel Scott tenker forfatteren seg at Vår Herre og Peter tar seg en tur på jorden. Peter mener at Gud burde la menneskene få se et stykke inn i fremtiden. «Vel, la oss prøve det,» sier Vår Herre og lar Peter få denne evnen. Så får Peter se at på et vertshus de snart vil komme til, vil han komme til å skjelle ut verten, med det resultat at vertens kjøter fyker på ham og biter ham i låret. Da er egentlig dagen ødelagt for Peter.
Han klarer ikke å tenke på noe annet enn hundens skarpe tenner, og han ber Gud ta fra ham evnen har nettopp har fått.
Det er nåde at vi ikke vet alt om fremtiden.
–Det blir ikkje grønnere !
28. august
–Det blir ikkje grønnere !
En kamerat av meg fortalte om en episode han opplevde i Bergen.
Han stoppet foran et lyskryss. Måtte vente på at det skulle skifte fra rødt til gult og grønt. Men lyset var forlengst blitt grønt da han hørte en bergensstemme bak seg: «Det blir ikkje grønnere!»
På grunn av Jesu død har vi fått grønt lys like inn i himmelen, og det blir ikke grønnere om vi strever for å gjøre oss litt fortjent til dette.
Tvert imot! Frelsen kan bare mottas av nåde.
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv. Det er en gave fra Gud, ikke på grunn av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.», sier Ef. 2, 8.
Kjærlighet på førsteplass
27. august
Kjærlighet på førsteplass
Det fortelles om en tysk konge som levde for flere hundre år siden, at han ville finne ut hva som var menneskehetens opprinnelige språk.
Han samlet noen nyfødte barn og befalte dem som skulle passe barna at de ikke måtte snakke med dem. De skulle stelle dem, men på ingen måte pludre med dem.
Kongen mente at barna da, når de begynte å snakke, ville snakke det eldste språket, latin, gresk, arabisk - eller noe helt annet. Men kongens forsøk mislyktes fullstendig. For barna døde. De kunne ikke leve uten kjærlige ord fra sine voksne omgivelser.
«.. størst blant dem er kjærligheten.» (1. Kor. 13, 13)
På trygg grunn
26. august
På trygg grunn
Edin Holme har samlet endel utsagn mennesker har kommet med «når de hørte dødens hånd banke på døren».
Keiser Augustus ropte dette i sin dødsstund: «Klapp nå i hendene, skuespillet er slutt.» Forfatteren Thomas Hobbes, som anså det å være en kristen som tegn på frykt, sa i sin dødsstund, i det han skalv av angst: «Jeg er i ferd med å gjøre et sprang ut i mørket.»
Johan Huus som ble brent på bålet, ropte derimot ut i trygg tro: «I dine hender; Herre Jesus, overgir jeg min av deg forløste sjel».
«Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans rede for meg...» (2. Tim. 4, 7-8)
Kjenner du tyngden av korset?
25. august
Kjenner du tyngden av korset?
Pasjonsspillet som framføres i byen Oberammergau hvert 10. år er etter hvert velkjent. Anton Lang er en av dem som har hatt oppgaven å være Jesus i dette spillet. Blant annet bar han korset lidelsesveien til Golgata.
En besøkende som fikk komme bak scenen, prøvde å stille seg under korset, men oppdaget at han knapt klarte å løfte det. Han spurte da Anton Lang hvorfor det var så tungt. Da svarte Lang: «Jeg kunne ikke makte rollen min dersom jeg ikke kjente tyngden av korset!»
«..begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at han skulle lide meget (...)
at han skulle bli slått ihjel...» (Matt. 16, 21)
Ikke engang alene i døden
24. august
Ikke engang alene i døden
En ung mann hadde vært hos legen og fått sin dødsdom. Ikke rart at han var underlig til sinns da han gikk hjem. Vel hjemme traff den unge mannen sin søster. «Vil du være med meg på en lang reise?» sa han. «Ja, ja!» sa hun gledesstrålende. «Det vil jeg svært gjerne. Hvor skal du?» «Jeg skal til et fremmed land. Jeg skal dø!» Med tårer i øynene sa hans søster:
«Min kjære bror, da kan jeg ikke følge deg. Den reisen må du gjøre alene.»
Slik er det.
På den siste reisen kan ikke noe menneske følge oss.
Men Jesus går med oss i døden også.
Han sier: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt. 20, 20)
Ingen tårer mer
23. august
Ingen tårer mer
En liten jente lå for døden. I hånden sin hadde hun et lommetørkle til å tørke av seg svetten og tårene som hun ikke klarte å holde tilbake under de harde anfallene. Plutselig gav hun lommetørklet til moren som satt på sengekanten. «Ta dette du, mamma!»
«Skal du ikke ha det mer?» spurte moren. «Nei, mamma,» svarte barnet, «nå trenger jeg det ikke lenger, for nå har jeg grått min siste tåre.» Så lukket hun øynene og sovnet inn.
Det kommer en tid, for enhver som tror på Jesus, at en for alltid skal få legge sorg og sykdom bak seg - og leve i herlighet, i evighetens rike.
«Og Gud skal tørke hver tåre fra deres øyne.» (Åp. 7, 17)
Side 93 av 132