Det vonde ble vendt til det gode
18. august
Det vonde ble vendt til det gode
En ung lege reiste til Kina for å hjelpe de syke. For arven sin fikk han bygget et sykehus.
Men en flokk opprørssoldater rev ned hele sykehuset.
I stedet for å bli bitter, spurte legen en av soldatene om noen av dem var syke. Jo, det var da det. «Da vil jeg dra sammen med dere, så kan jeg være til hjelp for dem», sa legen.
Lederen undret seg over dette. «Hvorfor gjør han dette mot oss som har gjort vondt mot ham?» spurte han. «Fordi han er kristen!» svarte soldaten. «Er det slik å være kristen, da vil jeg også bli det», svarte kapteinen.
«..vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud..» (Rom. 8, 28)
Slapp ikke av før du har fullført løpet
17. august
Slapp ikke av før du har fullført løpet
Michael Johnson kunne under friidretts-VM i Aten hente sin gullmedalje på 400 m. Men det var nære på at det glapp i mellomheatet. De tre beste fra heatet gikk automatisk videre. Johnson mente at han hadde full kontroll, og sakket farten mange meter før mål. Da løp tre andre i feltet forbi ham. Med nød og neppe kom han seg videre på tid. I semifinalen og finalen fikk vi se en helt annen mann. Da løp Johnson for å vinne.
---
Vi har også et løp å løpe. Her er det ikke bare den som kommer først i mål som vinner. Men det gjelder å fullføre.
«Dere løp godt. Hvem hindret dere fra å lyde sannheten.» (Gal. 5, 7)
Skomakeren som ikke ble ved sin lest
15. august
Skomakeren som ikke ble ved sin lest
«Skomaker, bli ved din lest» var et kjent uttrykk i tidligere tider. Men misjonshistorien forteller om en skomaker som ikke ble ved sin lest. Gud talte til ham og lot han forstå at han ikke lenger skulle være skomaker. Gud hadde bruk for ham til noe annet. Han skulle bli misjonær. Han skulle reise til India med evangeliet om Jesus. Vi snakker om mannen som av mange er betegnet som «den mest kjente misjonæren på 1800-tallet», William Carey. Han var villig til å bryte opp, og levde også virkelig opp til sitt motto: «Vent store ting av Gud. Våg store ting for Gud!»
«Jesus sier til dem: Følg meg...» (Matt. 4, 19)
Den virkelige gledesgrunnen
16. august
Den virkelige gledesgrunnen
I militæret sier en «Her!», som svar på at en er på plass.
I en beretning jeg kom over, hørte en sykepleier en hardt såret soldat som plutselig ropte dette ordet. Sykepleieren gikk bort til sengen og spurte soldaten om det var noe han ønsket. «Nei, jeg bare drømte», sa soldaten. «Jeg drømte at jeg var kommet til himmelens port. Det var mange mennesker samlet foran porten, og det var en som leste opp navnene. Å, tenk, så leste han opp navnet mitt! Jeg ble så glad! Her! ropte jeg, og så våknet jeg», fortalte soldaten.
«..gled dere over at dere har fått navnene deres skrevet i himmelen», sier han.
(Luk. 10, 20)
Lukk ikke dine øyne og dine ører for nøden omkring deg
14. juli
Lukk ikke dine øyne og dine ører for nøden omkring deg
I en korsformet katedral brukte de bare den ene korsarmen til gudstjenestene sine. De tre andre ble brukt til hospital. Så kom krigen og nazistene. Da erstattet torturredskaper barmhjertighetsutstyret. Gudstjenestene fortsatte i den ene kirkearmen, i de andre lød skrik og stønn fra dem som ble torturert. En kvinnelig leder i menigheten som sa ifra, havnet i konsentrasjonsleir. De andre påstod at de ikke hadde hørt noe. Men fangene hadde hørt salmesang.
«..den som (...) ser sin bror lide nød, og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?» (1. Johs. 3, 17)
