Reddet i ellevte time
2. oktober
Reddet i ellevte time
En sønn var ikke frelst, og det var mors store sorg. Hun maste aldri på ham, men gikk bønneveien. Da sønnen ble sendt i krigen, sa mor: «Når du ligger ute på slagmarken, vil du da huske at du har en gammel mor på kne i bønn til Gud for deg?» En dag fikk hun vite at han var falt. Ordet «fortapt» runget i hennes ører, og anfektelse, tvil og fortvilelse la seg innover henne. Men ute på slagmarken kom sønnen mors siste ord i hu, tok imot og ble frelst. Dette måtte mor få vite. Med de siste krefter han hadde, dyppet han fingeren i sitt eget blod og skrev på det venstre militærermet: «I am saved, mother». Jeg er frelst, mor.
Gud har alliert seg med deg i kampen mot det onde
1. oktober
Gud har alliert seg med deg i kampen mot det onde
9. april. Vi vet alle hva som skjedde i 1940. Vårt land ble angrepet av en overmakt, og tross alt heltemot og tapperhet ble overmakten for stor. Alene kunne vi aldri ha holdt stand mot den tyske stridshæren, men vi hadde de allierte på vår side, og etter fem lange krigsår kunne vi juble i seiersglede.
- - -
Som troende har du Jesus som alliert ved din side. Bøy deg for Hans råd, gjør som din redningsmann sier, ikke motarbeid Ham. Djevelens onde planer og virksomhet skal til slutt bli beseiret og tilintetgjort av Ham, Herren Gud. «Vær stille for Herren Gud, for Herrens dag er nær.» (Sef. 1, 7)
Våg å tro på Guds visjoner
30. september
Våg å tro på Guds visjoner
King Camp Gillette, barberbladenes far, fikk ideen til det tynne engangsbladet, som nesten bokstavelig talt «forandret Amerikas ansikt» en morgen mens han grettent betraktet den sløve barberkniven sin. Han tenkte at han måtte ta den med til knivsmeden, men så fikk han plutselig en ide. Han ville lage et barberblad som kunne kastes etter bruk.
Mer enn Gillette hadde grunn til å ha tro på sin ide, skal vi våge å tro på de visjoner Gud gir oss i tråd med sitt Ord. 1.Kor. 15, 58 sier: «Derfor mine kjære brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, i det dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren».
Misjonssinn
29. september
Misjonssinn
En historie av Asbjørn Aavik handler om en eldre misjonskvinne som levde alene på et lite småbruk i Norge. «I innhøstningen pleide hun å leie en arbeidskar for å bære inn høyet. Men så får hun høre om alle de unge misjonærene som er på vei ut til Kina, og pengene som trengs for å sende dem. Hun leier ikke noen arbeidskar det året. I stedet bærer hun selv børen på sin gamle kropp. Tauet hun bærer høyet med skjærer seg inn i skuldrene, men pengene hun sparer, sender hun til misjonen».
Et eksempel på et sterkt misjonssinn. Vi finner mange slike historier i tidligere tider.
Hvordan er det med oss som har en velstand som aldri før?
Vekk meg først!
28. september
Vekk meg først!
Før en stor vekkelse i Kina ble det satt opp skilt rundt omkring med oppfordringen: «Herre, vekk din menighet, men vekk meg først», og disse ordene ble trolig også fremholdt i mange andre sammenhenger.
Tenk om vi kunne bli mange, veldig mange, som ba denne bønnen i vårt land også. Da tror jeg mye skulle blitt forandret og til velsignelse, både i oss selv og i våre forsamlinger.
Det er jo noe som skjer når vi begynner med å peke på oss selv som dem som trenger å bli vekket opp eller få åndelig fornyelse – og ikke bare på alle de andre.
«Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!» (Salme 51, 12)
Si nei for å si ja
27. september
Si nei for å si ja
I en humørfylt lege-historie fortelles det at en mann kom til legen og sa: «Jeg har brukket armen på to steder.» Da svarer legen med et glimt i øyet før han ser på armen: «Du får holde deg unna de to stedene da!» Ja, slik kan gode replikk-makere si det.
Seriøst sett ER det ting vi skal holde oss unna. Noe vi må si nei til for å kunne si ja til noe bedre.
I Salme 1,1-3 leser vi: «Salig er den mann som ikke vandrer etter ugudelige folks råd og ikke står på syndernes vei eller sitter på spotternes sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.»
Vi sier nei til å vike fra Guds Ord. Men ja til Guds gode vilje.
--
Gjengjelde ondt med godt
26. september
Gjengjelde ondt med godt
For en tid tilbake så jeg følgende overskrift på en artikkel: «Kristne på Sri Lanka gjengjeldte ondt med godt.» En kristen gruppe ble slått, kastet steiner på og bombardert med søppel. Så kom koronaen og landsbyen ble hardt rammet av koronakrisen, og myndighetens strenge nedstengninger gjorde at innbyggerne slet med å skaffe seg mat. «Men med Åpne Dørers assistanse fikk den lokale kirken tørrmat til 100 familier. Også de som hadde angrepet lokale kristne i september fikk varer (...) og forfølgerne ble dypt rørt.»
---
Måtte dette eksempelet inspirere oss alle til å etterleve Jesu ord om å elske våre fiender.
Viktig bønn – og utfordring
25. september
Viktig bønn – og utfordring
Det fortelles at Ira Sankey, den kjente sangeren som sang på evangelisten Dwight L. Moody sine vekkelsesmøter, en gang kom til en leir for rom-folk for å synge og vitne for dem.
Et par smågutter kom helt opp på stigbrettet til Sankeys vogn. Da Sankey var ferdig, klappet han en av disse guttene på hodet og spurte: «Hva heter du da, gutten min?»
«Rodney Smith», svarte gutten kjapt. «Måtte Gud gjøre deg til en Ordets forkynner», sa Sankey, og dro så av sted.
Bønnen i romfolk-leiren Epping Forest i England gikk på underfullt vis i oppfyllelse. Rodney ble en av Englands fremste evangelister, kjent under navnet Gipsy Smith.
Kristus Rex
24. september
Kristus Rex
Arne Prøis forteller fra et stort kristent studentmøte. Dette var i fest-telegrammenes tid hvor det var vanlig å sende telegram ved høytidelige anledninger. Møtelederen gikk fram og sa: «Vi har fått telegram», og alle visste hva han snakket om. Rammen ble gjort så høytidelig at alle reiste seg spontant i ærbødighet i det de skjønte at telegrammet måtte være fra en høytstående person.
Så leste møtelederen: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut i hele verden (...) og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. KRISTUS REX.»
Og Prøis forteller: «For alle ble dette telegrammet et høydepunkt. For noen et vendepunkt.»
Side 90 av 132