«Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Johs 4,14.

I et lite hefte «omvendelsen til livet» forteller Spurgeon om en vis mann som laget en pumpe ved en vei og hang et lite beger tett ved i en lenke. Etter en stund ble det fortalt at en kunstkjenner hadde mye å utsette på pumpens utseende.

«Men», spurte mannen. «Drikker tørste folk av vannet som pumpen gir dem?

Da han fikk til svar at tusenvis av fattige folk slukket tørten sin ved hjelp av pumpen, smilte han og sa at han ikke brydde seg om kunstkjennerens kritiske bemerkninger, men at han håpet at også han, på en varm sommerdag, ville fylle begeret, bli lesket og prise Herrens navn.

– – –

Skriftordet ovenfor vitner om en rikere vannkilde.

La oss ikke henge oss for mye opp i ytre ting rundt frembæringen av vannet, men drikke oss utørste - og også lede andre til kilden.

– – –

Men dårlig vann skal vi holde oss borte fra.

Om jeg enn skulle vandre i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. (Salme 23,4)