Den minste

I mange filmer, serier og romaner er det slik at helten, og den som kommer best ut til slutt, er den som ingen ventet noe av til å begynne med. Vi finner det også folkeeventyrene. Bare tenk på Espen Askeladd. Han som ble sett ned på av brødrene sine var den som vant prinsessen og det halve kongeriket.

 Bibelen har også slike historier.

 Gideon, han som med 300 mann gikk i krig mot midianittenes hær på 135 000, kom fra den ringeste ætten i Manasse og var den yngste i sin fars hus.

 David, den av Isais sønner som ikke en gang ble regnet med da han mønstret sine sønner etter profeten Samuels Ord, men måtte hentes hjem fra marken etterpå, beseiret kjempen Goliat og ble en konge etter Guds hjerte.

 Ustadige Peter, som lett «for opp som en hjort og ned som en lort», ble leder for disiplene og den som førte ordet da 3000 ble frelst på pinsedagen.

 En liten jente som ble bortført av syrerne, var den som fikk den syriske hærføreren Na`aman til å dra til profeten Elisa, noe som førte til at han ble frisk fra sin spedalskhet, og Guds navn ble æret.

 Det kunne nevnes mange flere eksempler.

- - -

Så om du og jeg føler oss små og ringe betyr det ingenting.

Gud ser til hjertet og kan bruke både leirkar og oss som ingenting er – om vi stiller seg til disposisjon for Ham.

 

Nye muligheter

Fanta er en kullsyreholdig drikk laget av The Coca-Cola Company. Den ble utviklet i Tyskland av Max Keith i 1940 etter at utbruddet av annen verdenskrig sperret Tysklands forsyning av Coca-Cola-sirup.

Brusen ble først laget av biprodukter fra oste- og syltetøysproduksjon.

Navnet Fanta stammer fra det tyske ordet for fantasi (Fantasie eller Phantasie).

 Faktaopplysningen ovenfor som er hentet fra Wikipedia og viser hvordan en stengt situasjon ble forvandlet til ny suksess.

– – –

I Romerne 8:28, leser vi: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud.»

Ja, skulle ikke Gud kunne vende tøffe utfordringer til det beste for oss når Coca Cola kunne klare det i situasjonen ovenfor?

Jovisst! Samtidig vet vi også at Guds tanker er langt høyere enn våre tanker, og det som i våre øyne ser helst håpløst ut, er ikke noen uovervinnelig hindring for Ham.

Det har Bibelhistorien vist oss gang på gang.

Tenk på Moses og Israelsfolket i en tilsynelatende felle ved Det røde hav, David som går i kamp mot Goliat og Gideon som med 300 mann skal stride mot en hær på 135 000.

– – –

I vårt kristne arbeid skal vi heller ikke være redd for å bruke fantasien og våre kreative evner for å finne nye måter å presentere evangeliet på.

Men Bibelens Ord skal en ikke tukle med.

 

I kjærlighet

 

I film-serien «Greenleaf» sier biskopen i en replikk: «Ikke gjør noe uten at det er dyppet i Jesu kjærlighet». (Nå gikk det ikke så bra med biskopen i denne filmserien, men ordene som han sa, er likefullt et svært godt råd, helt i pakt med det Bibelen oppfordrer oss til.)

 Ikke minst gjelder dette når vi møter mennesker som omtrent aldri har møtt ekte kjærlighet.

Da blir de váre, lett såret og trekker seg fort tilbake om de møter en påtatt kjærlighetsversjon. Og det avslører fort hva som er ekte eller ikke.

Vår egen kjærlighet og tålmodighet kommer også lett til kort i slike sammenhenger. Derfor trenger vi selv å bli «badet» i Jesu kjærlighet for å kunne gi denne kjærligheten videre til andre.

 En gang skrev jeg noen vers om dette:

 

Hvis du ser en bror som høster harde bud

på grunn av livet uten Gud.

Og hvis du ser en søster falle på sin veg,

er det opp til deg: Vis dem Livets veg.

 

Fordøm ei dem som ikke fikk det til

å leve slik som Herren vil,

men la dem se at Jesus elsker enn

og ønsker dem: Velkommen hjem.

 

De trenger møte kjærligheten

prøve kjærligheten

møte Jesu kjærlighet i deg.

For om du eier kjærligheten

får du glimt av evigheten.

Du ser at bak fasaden,

bak fasaden er en sjel.

 

 

Hvilken preken taler våre liv ?

– Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker... (2. Kor. 3:2)

 I boka «Sølvhammeren» av Vera Henriksen lar forfatteren Svein Jarls prest Anund fortelle om hvordan han kom til kristen tro, etter å ha herjet som blodtørstig viking i England. Han blir såret og er døden nær, men blir tatt hånd om av den engelske presten fader Edmund.

 «Til slutt kom dagen da jeg kunne snakke med ham. Jeg måtte spørre ham da, hvorfor han hadde pleid meg og våkt over meg, hvorfor han lot meg, som ville hugd ham ned uten det minste skruppel, ligge der i sengen hans , mens han selv sov på gulvet.

 Da begynte han å fortelle meg om Kristi lære, om hvordan Kristus hadde sagt vi skulle være glade i våre fiender og være gode mot dem som hadde vært onde mot oss.

Etterhvert... begynte jeg langsomt å forstå...at det finnes et annet heltemot enn det som viser seg i kamp, og en annen og bedre lykke enn den som følger hell og rikdom.

Det var som korset i gluggen kastet skygge ikke bare på veggen; det merket meg også.»