Hvilken preken taler våre liv ?
– Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker... (2. Kor. 3:2)
I boka «Sølvhammeren» av Vera Henriksen lar forfatteren Svein Jarls prest Anund fortelle om hvordan han kom til kristen tro, etter å ha herjet som blodtørstig viking i England. Han blir såret og er døden nær, men blir tatt hånd om av den engelske presten fader Edmund.
«Til slutt kom dagen da jeg kunne snakke med ham. Jeg måtte spørre ham da, hvorfor han hadde pleid meg og våkt over meg, hvorfor han lot meg, som ville hugd ham ned uten det minste skruppel, ligge der i sengen hans , mens han selv sov på gulvet.
Da begynte han å fortelle meg om Kristi lære, om hvordan Kristus hadde sagt vi skulle være glade i våre fiender og være gode mot dem som hadde vært onde mot oss.
Etterhvert... begynte jeg langsomt å forstå...at det finnes et annet heltemot enn det som viser seg i kamp, og en annen og bedre lykke enn den som følger hell og rikdom.
Det var som korset i gluggen kastet skygge ikke bare på veggen; det merket meg også.»
Fokus og gullpenger
Jeg ble nylig fortalt at under de første olympiadene i det gamle Grekenland, hendte det at rikfolk som hadde interesse i å påvirke løpet, kastet gullpenger ut i veien framfor løperne.
Mange ble naturlig nok distrahert av dette, og noen stoppet opp og valgte å sikre seg en gullpenge framfor seiersprisen.
---
I vår materialistiske tid er vi nesten der. Det er så utrolig lett for å tape fokus på det viktigste når det er så mye annet som krever vår oppmerksomhet.
Vi har vår familie. Den er viktig og må komme høyt opp på prioriteringslisten. Men vi har også hus og hjem som vi ønsker skal ta seg godt ut. Vi har bil og noen også båt og hytte. I tillegg ønsker vi å ha tid til hobbyer, trening og andre fritidsaktiviteter.
Men hva med tid for Gud?
Dessverre er det slik for mange kristne i dag at den tiden vi skulle brukt i enerom med Gud, lett blir spist opp til fordel for det vi nevnte ovenfor. Det i en tid hvor det nettopp er viktig å sette av tid til bibel og bønn for at vi ikke skal fare vill.
Vi trenger å minne hverandre om Paulus sine ord i Filipperbrevet 3, 13-14:
«Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.»
Ikke gå fortapt!
En merkelig overskrift synes du kanskje. Det er vel ingen som ønsker å gå fortapt. Likevel blir dette en forferdelig realitet for altfor mange. En trenger ikke å gjøre noe for at det skal skje. Gjør en ikke noe med det skjer det, på samme måte som at du drukner om du er ute på dypt vann lenge nok uten redningsvest. Uansett hvor flink du er til å svømme, vil du til slutt gå under om ikke noen redder deg.
Men fortvil ikke. Julen, som vi nettopp har lagt bak oss, sitt budskap er at det finnes en redningsmann.
- - -
Det mest kjente bibelordet, som med rette er kalt «Den lille bibel» taler om både frelse og fortapelse. Har du tenkt på det? Det står jo slik: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Her tales det helt direkte om at du går fortapt om du ikke tror på Jesus, men at du får evig liv ved å ta imot ham.
- - -
En prest uttalte nylig: «Jeg har ikke møtt kollegaer eller noen på studiet som sier at de tro på helvete.» Det er farlig mangel på gudsfrykt. Gud er hellig og Lukas 12,5 sier om Ham:
«Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!»
Kan ikke tie
Faksimile fra Gøteborgposten
I ørkenen er det en synd som er større enn alle andre. Det er å vite hvor det er vann, men ikke fortelle det videre.
