Frivillig
Påske er på mange måter blitt et tegn på frihet, rekreasjon og nytt liv. Det ligger i påskebudskapet.
Gjennom sin død og oppstandelse har Jesus åpnet veien til hvile, frihet og nytt liv for oss. Hvile fordi en en fått fred med Gud og funnet det en søkte etter. Frihet fordi en ved troen på Jesus er løst fra syndens og dødens makt, og nytt liv fordi Jesus med sin stedfortredende handling skaffet oss nettopp det.Samtidig har det blitt spesielt sterkt for meg at Jesus gjorde dette frivillig.
Når vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne kommer for å ta Jesus til fange, spør Jesus hvem de leter etter.
De svarer: «Jesus fra Nasaret».
Da sier Jesus: «Det er meg!»
Så skjer det utrolige som er skildret i Johannes 18:5. «Da han sa til dem: Det er meg, vek de tilbake og falt til jorden.»
Og seinere da Peter vil forsvare ham med sverd, sier Jesus:
«Stikk ditt sverd tilbake på plass....eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han sende meg mer enn tolv legioner engler? (Matteus 26:53)
Ikke bare det ytre
«På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver Ånd som bekjenner at Jesus er kommet i kjød, er av Gud.» (1. Johs. 4: 2)
En av de mest kjente folkelige påsketradisjoner er tradisjonen omkring påskeegg. I begynnelsen malte en bare på vanlige egg, men for noen hundre år siden begynte en i Frankrike å lage egg av mange slags fine materialer som gull, elfenben og porselen.
I Familiens påskebok, utgitt på Lunde forlag for en del år tilbake, kan vi videre lese følgende:
«De aller mest berømte eggene laget den russiske gullsmeden Fabergé for sine kongelige kunder. Det første egget var det Tsar Alexander III som bestilte til sin kone.
Det ble laget i hvit emalje - og kunne åpnes. Inni lå en eggeplomme av gull, og inni plommen lå en gullhøne med øyne av rubiner. Også hønen kunne åpnes, og inni den lå en bitte liten kongekrone, laget av ekte diamanter.
---
Mange ser bare det ytre med påsken.
Men det er først når en åpner opp for kjernen, skriftordet ovenfor peker på, at en finner de virkelige verdiene.
Innholdet viktigere enn formen
«Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Johs 4,14.
I et lite hefte «omvendelsen til livet» forteller Spurgeon om en vis mann som laget en pumpe ved en vei og hang et lite beger tett ved i en lenke. Etter en stund ble det fortalt at en kunstkjenner hadde mye å utsette på pumpens utseende.
«Men», spurte mannen. «Drikker tørste folk av vannet som pumpen gir dem?
Da han fikk til svar at tusenvis av fattige folk slukket tørten sin ved hjelp av pumpen, smilte han og sa at han ikke brydde seg om kunstkjennerens kritiske bemerkninger, men at han håpet at også han, på en varm sommerdag, ville fylle begeret, bli lesket og prise Herrens navn.
– – –
Skriftordet ovenfor vitner om en rikere vannkilde.
La oss ikke henge oss for mye opp i ytre ting rundt frembæringen av vannet, men drikke oss utørste - og også lede andre til kilden.
– – –
Men dårlig vann skal vi holde oss borte fra.
Se etter kjernen
«På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver Ånd som bekjenner at Jesus er kommet i kjød, er av Gud.» (1. Johs. 4: 2)
En av de mest kjente folkelige påsketradisjoner er tradisjonen omkring påskeegg. I begynnelsen malte en bare på vanlige egg, men for noen hundre år siden begynte en i Frankrike å lage egg av mange slags fine materialer som gull, elfenben og porselen.
I Familiens påskebok, utgitt på Lunde forlag for en del år tilbake, kan vi videre lese følgende:
«De aller mest berømte eggene laget den russiske gullsmeden Fabergé for sine kongelige kunder. Det første egget var det Tsar Alexander III som bestilte til sin kone.
Det ble laget i hvit emalje - og kunne åpnes. Inni lå en eggeplomme av gull, og inni plommen lå en gullhøne med øyne av rubiner. Også hønen kunne åpnes, og inni den lå en bitte liten kongekrone, laget av ekte diamanter.
---
Mange ser bare det ytre med påsken.
Men det er først når en åpner opp for kjernen, skriftordet ovenfor peker på, at en finner de virkelige verdiene.
Trygg i truende landskap
Om jeg enn skulle vandre i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. (Salme 23,4)
