I kjærlighet
I film-serien «Greenleaf» sier biskopen i en replikk: «Ikke gjør noe uten at det er dyppet i Jesu kjærlighet». (Nå gikk det ikke så bra med biskopen i denne filmserien, men ordene som han sa, er likefullt et svært godt råd, helt i pakt med det Bibelen oppfordrer oss til.)
Ikke minst gjelder dette når vi møter mennesker som omtrent aldri har møtt ekte kjærlighet.
Da blir de váre, lett såret og trekker seg fort tilbake om de møter en påtatt kjærlighetsversjon. Og det avslører fort hva som er ekte eller ikke.
Vår egen kjærlighet og tålmodighet kommer også lett til kort i slike sammenhenger. Derfor trenger vi selv å bli «badet» i Jesu kjærlighet for å kunne gi denne kjærligheten videre til andre.
En gang skrev jeg noen vers om dette:
Hvis du ser en bror som høster harde bud
på grunn av livet uten Gud.
Og hvis du ser en søster falle på sin veg,
er det opp til deg: Vis dem Livets veg.
Fordøm ei dem som ikke fikk det til
å leve slik som Herren vil,
men la dem se at Jesus elsker enn
og ønsker dem: Velkommen hjem.
De trenger møte kjærligheten
prøve kjærligheten
møte Jesu kjærlighet i deg.
For om du eier kjærligheten
får du glimt av evigheten.
Du ser at bak fasaden,
bak fasaden er en sjel.
Nye muligheter
Fanta er en kullsyreholdig drikk laget av The Coca-Cola Company. Den ble utviklet i Tyskland av Max Keith i 1940 etter at utbruddet av annen verdenskrig sperret Tysklands forsyning av Coca-Cola-sirup.
Brusen ble først laget av biprodukter fra oste- og syltetøysproduksjon.
Navnet Fanta stammer fra det tyske ordet for fantasi (Fantasie eller Phantasie).
Faktaopplysningen ovenfor som er hentet fra Wikipedia og viser hvordan en stengt situasjon ble forvandlet til ny suksess.
– – –
I Romerne 8:28, leser vi: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud.»
Ja, skulle ikke Gud kunne vende tøffe utfordringer til det beste for oss når Coca Cola kunne klare det i situasjonen ovenfor?
Jovisst! Samtidig vet vi også at Guds tanker er langt høyere enn våre tanker, og det som i våre øyne ser helst håpløst ut, er ikke noen uovervinnelig hindring for Ham.
Det har Bibelhistorien vist oss gang på gang.
Tenk på Moses og Israelsfolket i en tilsynelatende felle ved Det røde hav, David som går i kamp mot Goliat og Gideon som med 300 mann skal stride mot en hær på 135 000.
– – –
I vårt kristne arbeid skal vi heller ikke være redd for å bruke fantasien og våre kreative evner for å finne nye måter å presentere evangeliet på.
Men Bibelens Ord skal en ikke tukle med.
Fokus og gullpenger
Jeg ble nylig fortalt at under de første olympiadene i det gamle Grekenland, hendte det at rikfolk som hadde interesse i å påvirke løpet, kastet gullpenger ut i veien framfor løperne.
Mange ble naturlig nok distrahert av dette, og noen stoppet opp og valgte å sikre seg en gullpenge framfor seiersprisen.
---
I vår materialistiske tid er vi nesten der. Det er så utrolig lett for å tape fokus på det viktigste når det er så mye annet som krever vår oppmerksomhet.
Vi har vår familie. Den er viktig og må komme høyt opp på prioriteringslisten. Men vi har også hus og hjem som vi ønsker skal ta seg godt ut. Vi har bil og noen også båt og hytte. I tillegg ønsker vi å ha tid til hobbyer, trening og andre fritidsaktiviteter.
Men hva med tid for Gud?
Dessverre er det slik for mange kristne i dag at den tiden vi skulle brukt i enerom med Gud, lett blir spist opp til fordel for det vi nevnte ovenfor. Det i en tid hvor det nettopp er viktig å sette av tid til bibel og bønn for at vi ikke skal fare vill.
Vi trenger å minne hverandre om Paulus sine ord i Filipperbrevet 3, 13-14:
«Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.»
Hvilken preken taler våre liv ?
– Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker... (2. Kor. 3:2)
I boka «Sølvhammeren» av Vera Henriksen lar forfatteren Svein Jarls prest Anund fortelle om hvordan han kom til kristen tro, etter å ha herjet som blodtørstig viking i England. Han blir såret og er døden nær, men blir tatt hånd om av den engelske presten fader Edmund.
«Til slutt kom dagen da jeg kunne snakke med ham. Jeg måtte spørre ham da, hvorfor han hadde pleid meg og våkt over meg, hvorfor han lot meg, som ville hugd ham ned uten det minste skruppel, ligge der i sengen hans , mens han selv sov på gulvet.
Da begynte han å fortelle meg om Kristi lære, om hvordan Kristus hadde sagt vi skulle være glade i våre fiender og være gode mot dem som hadde vært onde mot oss.
Etterhvert... begynte jeg langsomt å forstå...at det finnes et annet heltemot enn det som viser seg i kamp, og en annen og bedre lykke enn den som følger hell og rikdom.
Det var som korset i gluggen kastet skygge ikke bare på veggen; det merket meg også.»
