Utrolig - men sant

Det finnes mange versjoner av historien om Marco Polo og hans ferd til Kina på 1200-tallet. Hvor sanne alle historiene er, har også vært flittig diskutert opp igjennom årene. Men mye som har blitt ledd av, har siden vist seg å være rett.

For eksempel kunne han fortelle at kineserne handlet med papirpenger. Og folk lo. Venezia der Marco kom fra, som resten av Europa, brukte bare mynter. At det skulle være mulig å erstatte mynter med papirpenger, måtte jo bare være en dårlig vits. Men Marco Polo hadde rett, og etter hvert begynte vi å bruke papirpenger i Europa også.

---

Bibelen er full av historier om utrolige ting. Om David som gikk mot Goliat, om Moses som opplevde at Gud åpnet havet da fienden hadde satt ham i en skikkelig felle, med havet som eneste fluktvei. Men det var jo umulig å forsere – før Gud åpnet en vei tvers i gjennom havet. 

Eller hva med Gideon som fikk gikk mot en hær av midjanitter på 130 000 mann, mens han selv bare hadde 300. Men han gikk – i tiltro til Guds løfter. Og da har vi ikke en gang nevnt Jesu under; om stormen som stilnet, syke som ble friske og døde som fikk livet igjen.

Den kjente pionærmisjonæren William Carey hadde som motto: «Våg store ting for Gud – forvent store ting av Gud.»

Kanskje skulle dette få inspirere deg og meg i dag.

Gud er fremdeles undernes Gud.

Grip tak i tauet

 Jeg leste en historie. Om den er sann eller ikke, vet jeg ikke, men her er den, noe fritt gjengitt:

En mann ror en båt like ovenfor et fryktelig fossefall. Strømvirvlene holder på å gripe båten, får tak i den og river den med seg. Folk som står på stranden forskrekkes av det de ser. En roper: – Det er ute med ham! Men så er det en som klarer å kaste ut et tau som treffer båten. Da forandres situasjonen. Tidligere har folk ropt: – Ro alt du kan!! Men hva nå? Roper de fremdeles at han skal ro på for å nå stranden? Selvsagt ikke. Nei, nå lyder et mer eller mindre unisont rop: – Slipp årene! Ta tak i tauet!

– – –

Strever du for å bli en kristen? Kjemper du for å få livet ditt ut av syndestrømmen for å redde deg selv inn til det evige livet? Det nytter ikke. Det er helt forgjeves. Syndestrømmen er for sterk. Før eller siden vil du, om du fortsetter med å prøve å vinne frelse på denne måten, gå under. Men det er kastet ut et tau til frelse. Det kan du gripe tak i.

I Johs. 1,12 leser vi: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Dette bibelordet har ledet mange til frelse, og gjør du som det sier og tar imot Jesus, blir du frelst du også – og får rett til å kalle deg et Guds barn.

Griper du tak i dette tauet?

Ord med spirekraft

I høy alder skrev nederlandske Corrie Ten Boom flere bøker. Mest kjent er nok «Skjulestedet» som forteller om hennes opplevelser i tysk krigsfangenskap under 2. verdenskrig. Denne gangen vil jeg imidlertid trekke fram noe hun forteller i en annen bok. Den har tittelen «I min fars hus».

Der forteller hun blant annet om at hun en forening for barn med spesielle behov da hun var ung. Med i opplegget på hver samling var en kort andakt.

Ikke ulikt slik en kan ha det på yngres, ten-treff, kristne klubber og lignende i vår tid. Til alle som driver et slikt arbeid kan det hun fortalte på slutten av sitt liv være en stor oppmuntring. I den overnevnte boken forteller hun nemlig om hvordan de få såkornene med Guds Ord som hun sådde på denne måten, spirte til og med mange tiår seinere hos noen av dem som fikk høre disse ordene som barn.

Nylig fortalte en forkynner en lignende historie: En gutt som hadde vært innom søndagsskolen, én eneste gang som 7-åring, opplevde at ordene nådde ham igjen, og som 35 åring ble han frelst som resultat av det han hadde hørt.

Jesaja 55,11 sier litt om dette: «... slik skal mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det jeg sendte det til.»

12 000 kroner for å angi kristne

 «Hvis du som leser dette er en kristen, er du med i den mest forfulgte befolkningsgruppen i verden. De fleste av oss som bor her i Norge, merker ikke så mye til det. Hva om vi var født i Irak, i Nigeria, Nord-Korea eller Kina? Vi ville ikke bare sett annerledes ut og hatt færre utdannelsesmuligheter. Vår levestandard, boligforhold og økonomiske kår ville vært helt annerledes. Men mest av alt; vi ville ikke fritt kunne si, tenke og handle som vi gjør.»

Slik starter generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører et brev til støttepartnere.

Og vi plukker litt mer fra dette brevet: «Hvert år, når World Watch List lanseres, håper jeg at de kristnes situasjon har blitt bedre. Det har ennå ikke skjedd, tvert imot, for forfølgelsen øker. 245 millioner kristne opplever høy grad av forfølgelse. 30 millioner mer enn i fjor. Mye av grunnen til den store økningen i antall handler om situasjonen i Kina... Digital teknologi tas for alvor i bruk for å heve kontrollen. ...... Vi har bare sett begynnelsen. Man belønnes med opptil 12 000 kroner for å angi kristne som møtes», sier Askeland, og fortsetter gripende: «De aller fleste bevarer troen. De står fast på at Jesus er Sannheten, om de så må gi opp eiendom, jobb og utdannelsesmuligheter; barn, ektefelle eller til og med livet»

– Er de kristne i Kina redde for for forfølgelse? Ja, til en viss grad. Er vi redde for at forfølgelse også jort motskal komme til oss en dag?
Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men motstanden blir mer og mer tydelig også i vårt samfunn. 

Som kristne er vi kalt til å være lys i verden, uansett pris. Jesus lover oss ikke et enkelt liv. Snarer tvert imot. Det de har gjort mot meg, vil de også gjøre mot dere, sier Han. (jfr Johs 15,20), sier Morten Askeland i Åpne Dører. 

---

Vår oppfordring er bare: La oss ikke glemme våre forfulgte brødre og søstre, men huske på dem i forbønn - og støtte dem økonomisk.