Er du takknemlig?
Georg S. Geil refererer i sin bok «En sang for den lyse dag» en historie som er hentet fra en engelsk havneby.
«En mann hadde reddet en gutt fra drukningsdøden, og dagen etter redningen kom guttens mor gående bortover gaten. Da fikk hun øye på redningsmannen som gikk på den andre siden.
Resolutt styrtet hun over: «Var det ikke De som trakk sønnen min opp av vannet i går?»
«Jo», svarte mannen og prøvde å se beskjeden ut.
«Ja, men da er det akkurat Dem jeg er på jakt etter!
Si meg en ting: Hvor gjorde de av luen hans?!»
---
Hva skal vi si om en slik historie?
Burde ikke morens første tanke være å takke denne mannen så inderlig hun kunne, i stedet for å halvveis anklage ham for å ha rotet vekk guttens lue?
De fleste vil nok synes at moren sin reaksjon var urimelig og uforståelig.
Hvordan er det med oss ?
Visst har vi lov til å komme fram for Gud med våre sukk og vår klage.
Men vi må aldri glemme å takke Gud igjen og igjen for livet vi lever nå, og for Jesu offer som gjør at vi også kan få del i det evige livet.
Du blir tatt godt imot om du kommer
–..den som kommer til Meg, skal Jeg aldri støte ut. (Johs. 6:37)
Det fortelles om en mann som kolliderte med en lastebil mens han var på vei til travbanen med en hest.
Seinere henvendte han seg til forsikringsselskapet med krav om erstatning for de skadene han var blitt påført.
«Hvordan kan du komme nå og påstå at du pådro deg både benbrudd og andre kvestelser under kollisjonen? I følge rapporten fra lensmannen sa du like etter ulykken at det ikke feilte deg det aller minste!», sa advokaten for forsikringsselskapet.
«Jammen, hør nå her!» svarte mannen. «Jeg lå i veggrøften med de frykteligste smerter, og så hørte jeg noen si at hesten hadde brukket det ene forbeinet. Like etter kom lensmannen og skjøt hesten. Deretter ville han vite om det var noe i veien med meg»
---
Jeg tror at mange lengter etter Gud, både etter tilgivelse og forsikring om evig liv. Men de er redde for hva som vil skje om de gjør alvor av sin lengsel og søker Ham.
Ordet ovenfor er en forsikring om at du ikke skal bli skuffet.
Det er farlig å leve med uoppgjort synd
Illustrasjonsbilete: Stockphoto
Det er farlig å leve i uoppgjort synd
–Min synd bekjente jeg for Deg, og min misgjerning har jeg ikke dekket over. Jeg sa:«Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren.» Og Du tilgav meg min syndeskyld. (Salme 32:5)
I J.F. Løvgrens roman «Mennesker rundt et glassverk», møter vi blant annet Gilberg. Han er en mann som står fram som en kristen, men som lever i uoppgjorte synder, noe som setter hele hans kristenliv i fare.
Løvgren skildrer det slik:«Det var altfor skammelig å bekjenne sin synd. Så valgte han Esaus vei, å trygle om velsignelse uten å bekjenne. Og at han søkte velsignelse med tårer, var sant og visst. Han kom aldri til fred med Gud. Men han hadde skaffet sin samvittighet en falsk ro med sin gjerningshellighet. I årenes løp var han stivnet til i vanemessighet.
Også ufreden i hans sjel var blitt en vane. Han regnet nå med at ufreden var ett med den kristnes kamp på jorden. Minnet om begynnelsen til hans elendighet var bleknet. Hans uoppgjorte feiltrinn plaget ham ikke mere.»
---
Så gå til Gud med din synd og bekjenn den. Utsett det ikke, gjør det idag. Det er for seint når Jesus kommer igjen!
Gjør som David sier i bibelordet ovenfor: «Min synd bekjente jeg for Deg ...» og Han vil tilgi deg din syndeskyld. Og har du gjort urett mot andre mennesker slik at de fortsatt lider på grunn av det du har gjort, bør du også ordne ordne opp i det - om det er mulig.
– – –
At en skal bekjenne alt for alle er jeg derimot mer usikker på. I slike tilfeller kan av og til det siste bli verre enn det første.
Gud vet hva du trenger før du ber
Illustrasjonsfoto: Stockphoto
–deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. (Matt. 6:8)
Vi lever i en fantastisk kommunikasjonstid. Gjennom internet kan nå vanlige folk sende tekst og bilder til personer på andre siden av jordkloden på sekunder - og det utvikles stadig nye produkter som utvider kommunikasjonsmulighetene.
Men ingen av dem kan komme opp mot kommunikasjonen Gud tilbyr oss gjennom bønnen.
Allerede før vi ber, vet Gud om hva vi trenger og setter i gang tiltak for å møte våre behov. Bedre enn noen annen forstår han oss. Bedre enn noen annen kjenner han vår framtid, og mer enn noen annen har han makt til å gi oss det vi ber om.
Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender.
Han har lovet at svar skal du få.
Det er svar underveis. Engler kommer med bud.
Om det drøyer de fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud.
Kall på meg og du hjelpen skal få.
(Trygve Bjerkrheim)
Frivillig
Påske er på mange måter blitt et tegn på frihet, rekreasjon og nytt liv. Det ligger i påskebudskapet.
Gjennom sin død og oppstandelse har Jesus åpnet veien til hvile, frihet og nytt liv for oss. Hvile fordi en en fått fred med Gud og funnet det en søkte etter. Frihet fordi en ved troen på Jesus er løst fra syndens og dødens makt, og nytt liv fordi Jesus med sin stedfortredende handling skaffet oss nettopp det.Samtidig har det blitt spesielt sterkt for meg at Jesus gjorde dette frivillig.
Når vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne kommer for å ta Jesus til fange, spør Jesus hvem de leter etter.
De svarer: «Jesus fra Nasaret».
Da sier Jesus: «Det er meg!»
Så skjer det utrolige som er skildret i Johannes 18:5. «Da han sa til dem: Det er meg, vek de tilbake og falt til jorden.»
Og seinere da Peter vil forsvare ham med sverd, sier Jesus:
«Stikk ditt sverd tilbake på plass....eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så ville han sende meg mer enn tolv legioner engler? (Matteus 26:53)
