12 000 kroner for å angi kristne

 «Hvis du som leser dette er en kristen, er du med i den mest forfulgte befolkningsgruppen i verden. De fleste av oss som bor her i Norge, merker ikke så mye til det. Hva om vi var født i Irak, i Nigeria, Nord-Korea eller Kina? Vi ville ikke bare sett annerledes ut og hatt færre utdannelsesmuligheter. Vår levestandard, boligforhold og økonomiske kår ville vært helt annerledes. Men mest av alt; vi ville ikke fritt kunne si, tenke og handle som vi gjør.»

Slik starter generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører et brev til støttepartnere.

Og vi plukker litt mer fra dette brevet: «Hvert år, når World Watch List lanseres, håper jeg at de kristnes situasjon har blitt bedre. Det har ennå ikke skjedd, tvert imot, for forfølgelsen øker. 245 millioner kristne opplever høy grad av forfølgelse. 30 millioner mer enn i fjor. Mye av grunnen til den store økningen i antall handler om situasjonen i Kina... Digital teknologi tas for alvor i bruk for å heve kontrollen. ...... Vi har bare sett begynnelsen. Man belønnes med opptil 12 000 kroner for å angi kristne som møtes», sier Askeland, og fortsetter gripende: «De aller fleste bevarer troen. De står fast på at Jesus er Sannheten, om de så må gi opp eiendom, jobb og utdannelsesmuligheter; barn, ektefelle eller til og med livet»

– Er de kristne i Kina redde for for forfølgelse? Ja, til en viss grad. Er vi redde for at forfølgelse også jort motskal komme til oss en dag?
Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men motstanden blir mer og mer tydelig også i vårt samfunn. 

Som kristne er vi kalt til å være lys i verden, uansett pris. Jesus lover oss ikke et enkelt liv. Snarer tvert imot. Det de har gjort mot meg, vil de også gjøre mot dere, sier Han. (jfr Johs 15,20), sier Morten Askeland i Åpne Dører. 

---

Vår oppfordring er bare: La oss ikke glemme våre forfulgte brødre og søstre, men huske på dem i forbønn - og støtte dem økonomisk.

Tannlegebrøl

Lars arbeidet i sin tid på kommunekassen i hjembygda.  I etasjen rett under lå tannlegekontoret. Det var ikke særlig godt isolert, så iblant kunne en høre barn som ikke syntes det var kjekt å være der.

En dag Lars skulle til tannlegen, sa han på skøy til de andre på kontoret at dersom de hørte skrik nedenfra, så måtte de komme ned og berge han.
Da han fortalte det til tannlegen som også var en skøyer, kløv tannlegen opp på en stol og skrek inn i ventilasjonsanlegget så de i etasjen over hoppet i stolen. –Men ingen hjelp kom, forteller Lars, og legger smilende til: – Da jeg kom ut på venterommet satt det en forskremt kone der, og jeg lurer fremdeles på om hun trodde meg når jeg fortalte at det ikke var meg som skrek, men tannlegen...

- - -

Ja, hva skulle hun tro. En ting er i alle fall sikkert: Ikke alltid er ting slik som vi tror de er.

Det kan være greit å ha i mente. Vi har så altfor lett for å tro på det når noen snakker negativt om folk, og så er kanskje historien en helt annen når vi får høre den fra den andre siden.

I stedet skulle vi være mye mer opptatt av å «kappes i å hedre hverandre». Tenk hvor fint det hadde vært om alle levde etter denne bibelske ordlyden.

Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord,
En liten glede lyser mere enn du tror.
is og kulde brytes ned,
varme ord kan skape fred.
Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord.

Bare Gud kan gi virkelig vern 

21. april i år ble det kjent at en dansk milliardær hadde mistet tre av de fire barna sine i et terrorangrep på Sri Lanka.

En mann og far, og langt fra bare en millionær, som hadde prøvd å skåne barna sine på alle måter. Menneskelig sett hadde han gjort alt rett, men det hjalp ikke. En forferdelig sak for en far og resten av familien. De fleste foreldre vil jo også gjøre det de kan for at det skal gå bra med barna. Men vi er alle mennesker, og vi rår ikke over liv og død. Det gjør bare Gud.
--
Tre bibelord om dette:

Salme 139,16: «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.»

Salme 31,16: «Mine tider er i din hånd..»
--
Selv synes jeg det er godt å be om at Gud må gjøre mine dagers tall fullt enten de blir få eller mange. Og er våre dager i Guds hånd, hvem kan da gjøre noe med det? Det er en veldig trygghet i dette synes jeg som i mange år slet med angst.

Men la oss også ta med Salme 90,12 der det står: «Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!».
Dette er et klokt råd. Ingen av oss vet når reisen vår her tar slutt. Er du ikke frelst og berget for himmelen skulle du påkalle Jesus nå og ta imot hans frelse. Da vil du være trygg uansett hva dagene vil bringe.

Du er høyt elsket - uansett  

Noen blir født inn i tøffe forhold. Noen opplever overgrep og avvisning og en jeg hørte om ble brølt til at «hun var et uhell» da hun var liten.  Men livet er ikke nødvendigvis «kjørt» for det. Gud kan vende det vonde til det gode. Det har vi mange eksempler på. Og alle er vi høyt elsket av Ham.

I Salme 8: 4-5 leser vi: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?».  

Her kan det rett nok se ut som om vi ikke er noe særlig verdt i Guds øyne.

Men salmen fortsetter slik fra vers 6: «Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken, fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier.» 


Her ser vi noe annet.  

Som menneske har du en kjempehøy status. Du er herre over både fisker og fugler, planter og dyr – og du er skapt i Guds bilde. «Lite lavere enn Gud og kronet med herlighet og ære.»

Derfor bryter salmisten ut i følgende lovprisning i Salme 139, 16-17: «Dine øyne så meg da jeg var et foster....Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!»

I siste liten?

I Erik O. Paulsen sin bok «Vitser på et fat» finner vi følgende humørfylte historie:

-En mann skulle på harejakt og kona kunne bare glede seg. Det skulle bli hare til søndagsmiddag. Men det gikk dårlig med jakten, så mannen kjørte innom en viltforretning og fikk kjøpt en hare som han gav til kona da han kom hjem.
Kona ante nok at denne ikke var selvskutt, og da hun serverte søndagsmiddagen, sa hun: «Du fikk nok skutt denne haren i siste liten, for den hadde ikke holdt seg en dag til! »

--

Mange tror de kan «lure» Gud, men den de i virkeligheten lurer er seg selv. Saken er at Gud kjenner oss til bunns. Han vet hvordan vi er skapt,  og i Ham er det vi lever, rører oss og er til.

Vi vet heller ikke hvor mange våre dager blir.

Men «I din hånd er mine tider», leser vi i Salme 31:16 – og i Salme 139:16 står det: « Da jeg bare var foster, så dine øyne mig, og i din bok blev de alle oppskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet».

Våre tider er altså i Guds hånd, og Han vet at vi ikke kan frelse oss selv.

Derfor er kan det være russisk rulett å utsette å ta imot Jesus.

Røveren på korset ble frelst i siste liten. 

Men hva vet du om du får en slik sjanse?

Nei, utsett det ikke. Ta imot Jesus som din Herre og Frelser i dag.

17. mai prolog

17.mai prolog

Det bryt og det brest i knoppar og blad.

Spira på veg ifrå mørke til dag

har kjempa seg fram gjennom tele og is

på spirers vis.

Slik braut det óg på då solvervet rann

for Kvitekristtrua - og kvinne og mann

fann rikare feste enn gamal tru

med grøss og gru.

No vart det slutt på å setja ut barn.

No vart me fri i frå blodhemnens garn.

Vikingars herjing og heidenske blot

tok slutt med bot.

Nyleg så feira me tusen år

for denne kristningstids første vår.

Arven frå Håkon og Olav er stor -

når han gror.

Det var og grunnlaget «Grunnlovens menn»

hadde i hugen då dei, om senn,

Noreg erklærte udeleleg, fritt.

Ditt og mitt.

Fridom og fred kom inn i vår leid.

For dette verdet var det me streid

når fiendehærar gong på gong

truga vår trong.

Grunnlaget bygde på menneskeverd.

Ordet fekk makt i staden for sverd.

«Folket skal styra!», det vart som ein sang.

Folkeklang.

Slik fekk me fridom. Slik fekk me fred.

For dette verket var det me stred.

Når fiendhærar truga vårt land.

Gang på gang.

Noreg fekk blomstra, falda seg ut.

Velstanden vann over fattigdoms-sut.

Vankunna veik for kunnskap og trygd,

i by og bygd.

---

Så skulle ein tru at vår takksemd var stor

at lovsong vart løfta til himmel frå jord

i takk til Han som held livet i gang

på sjø og land.

Men takksemd til Gud har bleikna reint bort.

Gløymer vi Gud som i smått og i stort

har signa vårt land og trufast stått med

og gjeve fred?

Nei,  lat oss stå vakt om vår arv og vår tru.

Gud bod gjev oss tryggleik slik at me kan bu

og leva saman som frendar i lag

- all vår dag.

---

Det vårast i Noreg. Dei gulgrøne blad

ber bod om ein sommar bak vinterdag.

Og løfter du landet i tru og i bøn.

Du får di løn.

Den minste er kanskje ikke minst likevel

I mange filmer, serier og romaner er det slik at helten, og den som kommer best ut til slutt, er den som ingen ventet noe av til å begynne med. Vi finner det også folkeeventyrene. Bare tenk på Espen Askeladd. Han som ble sett ned på av brødrene sine var den som vant prinsessen og det halve kongeriket.

 Bibelen har også slike historier.

 Gideon, han som med 300 mann gikk i krig mot midianittenes hær på 135 000, kom fra den ringeste ætten i Manasse og var den yngste i sin fars hus.

 David, den av Isais sønner som ikke en gang ble regnet med da han mønstret sine sønner etter profeten Samuels Ord, men måtte hentes hjem fra marken etterpå, beseiret kjempen Goliat og ble en konge etter Guds hjerte.

 Ustadige Peter, som lett «for opp som en hjort og ned som en lort», ble leder for disiplene og den som førte ordet da 3000 ble frelst på pinsedagen.

 En liten jente som ble bortført av syrerne, var den som fikk den syriske hærføreren Na`aman til å dra til profeten Elisa, noe som førte til at han ble frisk fra sin spedalskhet, og Guds navn ble æret.

 Det kunne nevnes mange flere eksempler.

- - -

Så om du og jeg føler oss små og ringe betyr det ingenting.

Gud ser til hjertet og kan bruke både leirkar og dem som ingenting er – om de stiller seg til disposisjon for Ham.

Åndelig spa

Spa er ikke lenger først og fremst knyttet til det tunge arbeidet med å bruke spade som redskap for å fjerne jord. I dag defineres Spa slik på Wikipedia:

«Spa, tidligere ofte kalt badested, kurbad eller badeanstalt, er tradisjonelt et sted der det finnes vann med antatt helsebringende egenskaper.

I dag brukes betegnelsen gjerne om et luksushotell eller feriested som ligger i nærheten av en spesiell vannkilde, eller som tilbyr massasjebad eller andre former for hydroterapi til sine gjester. Spa er i dag en internasjonal betegnelse på en moderne kurbadvirksomhet som omfatter streng diett for sunt kosthold, pleie av kroppen, massasje, avslapning og fysisk og mental mosjon...»

På vanlig norsk forbinder vi da også Spa først og fremst med velvære og avslapping.

- -

Bibelen peker på noe vi kan kalle Åndelig Spa. Det opplever en ved å ta tid med Gud, alene med Ham.

David hadde erfart dette, og sier blant annet i Salme 23:

«Herren er min hyrde, det mangler meg ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.....

 Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager...»

 Kanskje du skal ta deg tid til å lese hele denne salmen i dag?