Den minste er kanskje ikke minst likevel

I mange filmer, serier og romaner er det slik at helten, og den som kommer best ut til slutt, er den som ingen ventet noe av til å begynne med. Vi finner det også folkeeventyrene. Bare tenk på Espen Askeladd. Han som ble sett ned på av brødrene sine var den som vant prinsessen og det halve kongeriket.

 Bibelen har også slike historier.

 Gideon, han som med 300 mann gikk i krig mot midianittenes hær på 135 000, kom fra den ringeste ætten i Manasse og var den yngste i sin fars hus.

 David, den av Isais sønner som ikke en gang ble regnet med da han mønstret sine sønner etter profeten Samuels Ord, men måtte hentes hjem fra marken etterpå, beseiret kjempen Goliat og ble en konge etter Guds hjerte.

 Ustadige Peter, som lett «for opp som en hjort og ned som en lort», ble leder for disiplene og den som førte ordet da 3000 ble frelst på pinsedagen.

 En liten jente som ble bortført av syrerne, var den som fikk den syriske hærføreren Na`aman til å dra til profeten Elisa, noe som førte til at han ble frisk fra sin spedalskhet, og Guds navn ble æret.

 Det kunne nevnes mange flere eksempler.

- - -

Så om du og jeg føler oss små og ringe betyr det ingenting.

Gud ser til hjertet og kan bruke både leirkar og dem som ingenting er – om de stiller seg til disposisjon for Ham.

Englene finns

Jeg har i det siste kost meg med å høre opptak fra «Minns du sången-serien » på svensk TV fra 1998 og noen år fremover. I alt ble det laget 25 program.

 I det første av disse ble jeg kjent med den svenske sangeren og sangskriveren  Nils F. Nygren. Mannen som blant annet har skrevet den kjente: «Glöm inte bort att änglorna finns».

 Om denne sangen forteller han: – I en av kirkene i Stockholm hadde en pyroman tent på, og er det noen som kan få det til å brenne, så er det pyromaner! Og det brente der i natten. Plutselig fikk flere medlemmer i menigheten samme syn. De så engler stå utenfor kirken. Pastoren ble kontaktet, og de dro til kirken. Da ser de at de små bålene rundt om i kirken hadde slukket, som om en usynlig hånd hadde lagt seg over dem.

 Nils fikk høre om dette fra kona, som i samtalen sa: –Ja, vi må ikke glemme bort at englene finns!

 – Det kan bli en vise, tenkte Nils F. Nygren.

– Jeg gikk inn til flygelet, og sangen kom, veldig fort, la han til.

 Her tar vi med refrenget:

Glöm inte bort att änglarna finns

att dom är här för att se hur du har det,

och dom kan hjälpa deg fast dom inte syns.

Glöm inte bort att änglarna finns.

Og i Hebreerbrevet 1, 14 leser vi:

Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?

Åndelig spa

Spa er ikke lenger først og fremst knyttet til det tunge arbeidet med å bruke spade som redskap for å fjerne jord. I dag defineres Spa slik på Wikipedia:

«Spa, tidligere ofte kalt badested, kurbad eller badeanstalt, er tradisjonelt et sted der det finnes vann med antatt helsebringende egenskaper.

I dag brukes betegnelsen gjerne om et luksushotell eller feriested som ligger i nærheten av en spesiell vannkilde, eller som tilbyr massasjebad eller andre former for hydroterapi til sine gjester. Spa er i dag en internasjonal betegnelse på en moderne kurbadvirksomhet som omfatter streng diett for sunt kosthold, pleie av kroppen, massasje, avslapning og fysisk og mental mosjon...»

På vanlig norsk forbinder vi da også Spa først og fremst med velvære og avslapping.

- -

Bibelen peker på noe vi kan kalle Åndelig Spa. Det opplever en ved å ta tid med Gud, alene med Ham.

David hadde erfart dette, og sier blant annet i Salme 23:

«Herren er min hyrde, det mangler meg ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.....

 Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager...»

 Kanskje du skal ta deg tid til å lese hele denne salmen i dag?

Bønn

«En bønnevekkelse er en forløper for sjelevekkelse.»

 Ordene tilhører den tidligere lederen for Ungdom i Oppdrag, Alf Magnus, og ble sagt i et innlegg han hadde i «Oslo Symposium 2017».

 Et utrolig viktig ord i vår tid.

I boken «Timen», utgitt på Logos Forlag i 1988, skriver Aril Edvardsen: «For et par generasjoner siden hadde folk en arbeidsdag på ca. 12 timer. Den gang brukte de kristne mere tid til bønn. 

• Martin Luther brukte 3 timer til daglig bønn for alt han hadde å gjøre.
• Susanna Wesley, mor til John, Charles og 17 andre barn, fant tid til å be en time hver dag.
• David Brainard, den hellige og gudgrepne misjonæren, sa det slik: «En time sammen med den ubegrensede Gud, overgår all fornøyelse og glede i denne lave verden». 

Alle Guds tjenere som en gang har vært med på  forandre historiens gang i bygder, byer, nasjoner og generasjoner, har vært menn som har tilbrakt tid med Herren Jesus i bønn. Det er nok å trekke fram navn som Wesley, Carrey, Taylor, Finney – bare for å nevne noen få.»

- - -

Inspirert av dette begynte jeg å be mye mer enn jeg pleide. Siden har morgenstunden alene med Herren blitt enda lenger.

Jeg skjønner nå godt hva David Brainard snakker om. Denne utvidede tiden med Herren har velsignet og styrket mitt liv og min tjeneste - mer enn jeg trodde det var mulig.