Den vidunderlige freden

 

Det er forunderlig med den freden Jesus gir.

Selv når jeg er sliten, syk, nedfor eller vandrer i tunge, truende landskaper, ligger den der som en urokkelig, trygg basis som løfter meg opp, igjen og igjen. Og så handler det overhodet ikke om hva du eller jeg får til, bare om at vi lar Guds kjærlighet får slippe seg løs på oss:)

Små dyr i Herrens tjeneste

I 1. Kongebok 17. kapittel kan vi lese om ravner som kom til profeten Elias med kjøtt og brød morgen og kveld. Helt utrolig. Likeså utrolig som det en kinesisk fange forteller i boka «En million mirakler», en bok om bibelsmugling til Kina.

«Den første tiden i fengslet fikk jeg bare en tynn, tynn suppe, nesten uten næring. Så en dag jeg snakket med Herren, sa jeg at det hadde vært fint om jeg kunne få et egg. Fire dager seinere – da hadde jeg nesten glemt den bønnen – våknet jeg og så at det lå et egg på gulvet

foran meg. Jeg tok det opp og skjønte at det var helt ekte, men jeg ante ikke hvor det kom fra. Jeg var så sulten at jeg skyndte meg å spise det. Etter så mange dager på vassen suppe, smakte det herlig.

Neste morgen lå det et nytt egg på samme stedet. Den natten holdt jeg meg våken for å se hvem det var som kom med egg til meg. Ved tretiden om morgenen hørte jeg en liten skrapelyd på gulvet, og jeg lå helt, helt stille. Da så jeg en mus trille et egg foran seg ut av et hull i muren, og plasserte det på samme sted som de andre. Så snuste den litt rundt og forsvant. Slik fortsatte det i flere dager. (...) Og Gud brukte en annen mus til å gi meg de deiligste epler (..) På vinteren kom en rotte med søtpoteter og nøtter.»

--

Gud er trofast – i dag som før!

Leire i Mesterens hånd.

 «Jeg gikk da ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven. Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det.» Jeremia 18, 3-4.

I dag velger jeg å bruke verseformen for å si noe om dette.

--

Lik leiren som formes
av formerens hånd
blir hvert et Guds barn
av Den Hellige Ånd
arbeidet og stelt med,
slik at det kan bli
i skjønnhet og styrke
av største verdi.

Om formingsprosessen
kan smerte og svi
så er den verdifull
og nyttig, fordi
får Mesteren forme,
få sjelen din ro.
Da økes din styrke.
Da styrkes din tro.

Om du blir formet
til kopp eller kar
kan nok bero på
de evner du har.
Din Skaper Han ser nok
hva du helst bør bli,
din skjønnhet og styrke,
hvor du har verdi.

Slik leiren blir brent
for å holde seg sterk
blir du tent i brann,
det er Ånden sitt verk.
Så får du tjene,
din neste til gavn –
og prise din Herre,
og ære Hans navn.

--

Mesteren ser
hva du bør bli.
Lytt derfor til
hva Han vil si.

Nytter du sjansen?

Bananfluer kan være en sann sommerplage på ethvert kjøkken. Jeg har prøvd mye for å bli kvitt dem, men det beste rådet fikk jeg i år.
Et av barnebarna mine til meg: – Du skal legge en liten fruktbit i en kopp. Så legger du to lag tynn plastfolie over. Deretter stikker du en 9-10 små hull gjennom plasten. Jeg gjorde som hun foreslo, og dette virket. Til de grader. Etter kort tid var det minst 100 fluer nede i koppen.

Så begynte jeg å studere dem. Det begynte med at de satte seg på plasten oppå koppen. Så begynte de å gå rundt der oppe, fant et hull og smatt ned i koppen. Men noen vei ut igjen fant de ikke, selv om hullene var der fremdeles. Kanskje har det med lysbrytingen å gjøre?
Det kan sikkert mange av leserne mine svare bedre på enn jeg. Og hadde jeg latt dem bli værende der, hadde de nok dødd der i koppen.

Men det var ikke noe poeng for meg å døde dem, jeg ville bare ikke ha dem på kjøkkenet. Så når koppen var rimelig full, tok jeg koppen med meg ut på altanen, og lettet på plasten. De fleste bananfluene nyttet seg da raskt av denne muligheten til frihet, men ikke alle, før jeg måtte sette plasten på igjen.

Ser du det åndelige bildet? Vi er alle fanget av synden. Men vi får full frihet om vi flyr til Jesus før det er for seint. Du nytter vel sjansen?

Utrolig, men sant

Når kenguruungen fødes, er den ikke større enn en peanøtt.  

Mennesker med godt fargesyn klarer å skille omtrent 200.000 fargenyanser.

Et menneske som har gjort farger til sitt yrke (designere/fargekonsulenter) kan med trening lære å skille  ti ganger så mange.  

En gjennomsnittlig hjerne har ca 86 milliarder hjerneceller (nevroner).  Kroppen produserer ca 2,4 millioner nye røde blodlegemer hvert sekund.  Hvis alle blodårene ble lagt etter hverandre, ville de ha hatt en samlet lengde på 95000 kilometer.

- - -

Opplysningene overfor er utrolige, men vi tror at de samtidig er troverdige, i det jeg har funnet dem på nettsider der det ikke er noe poeng i å overdrive dette.  

Uansett får slike opplysninger meg til å tenke på Bibelens ord i Salme 8: 4-10:

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter:  småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken, fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier. Herre, vår herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

Service

Alle som har nyere biler må på avtalefestet service en gang i året. Her går en igjennom alle bilens vitale deler og sjekker at alt er som det skal; at det er olje der det skal være olje, rett trykk der rett trykk skal være, at motoren fungerer som den skal og at det ikke er lekkasjer eller uoppdagete skader i «bilens indre». Luftfiltre og andre lignende forbruksdeler skiftes, og andre deler, som vindusviskere, kontrolleres og skiftes om nødvendig. Ikke gratis, men viktig.

Men det finnes en service som er gratis, og som du kan få utført daglig. Om den leser vi i Salme 139, 23-24: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på evighetens vei, og led meg på evighetens vei!»

---

Vi trenger å få sjekket at vi har «olje på lampene våre», at vårt indre liv ledes av Ånden og ikke kjødet – og at ikke skitt og annet grums hindrer oss i å se og leve etter Guds vilje med våre liv.

En enkel og litt naiv historie forteller om en mann som pusset bilruten i herdig uten å få vekk en flekk som ble sittende uansett hvor hardt han gnikket. En nabo kom forbi og ble stående en stund og se på, før han sa: – Det der kan du bare gi opp. Flekken er jo på innsiden!

Ytre sett kan det åndelige se bra ut både hos deg og meg. Men hva med innsiden?

Ikke alltid som vi forventer

I sin biografi om D. L. Moody skriver John Pollock blant annet i forbindelse med en stor vekkelse i England i 1875. «Den ærverdige teologen, forkynneren og politikeren dr. Dalei Carr`s Lane kongregasjonalistkirke i Birgmingham var forvirret. Han hadde ventet på vekkelse, for det hadde vært en åndelig forventning i to-tre år, men «jeg tenkte slett ikke» at den skulle komme ved «to amerikanske fremmede» (Moody og sangeren Sankey}. Når han betraktet de spente ansiktene i den store forsamlingen i Bingley Hall, «av alle kategorier, unge og gamle, rike og fattige, dyktige kjøpmenn, fabrikkeiere og unge damer som nettopp hadde sluttet skolen, viltre gutter som visste mer om hunder og duer enn om bøker, og kultiverte kvinner... Jeg skjønte det ikke.»

Han sa til Moody: «Dette verket er opplagt av Gud, for jeg ser jo ingen sammenheng mellom det du er, og det du har utrettet». Moody lo og svarte: « Jeg ville blitt meget lei meg om det hadde vært annerledes».

Og Pollock fortsetter litt til: «Hemmeligheten skyldtes delvis Moodys forkynnelse «fullkommen naturlig,» som Dale beskrev den. Han taler på en helt utvungen og likefram måte, som om han skulle snakke med noen gamle venner ved peisen.»

Bygg på grunnvollen

I boken «Diamanter i støvet» skriver Joni Earekson Tada: «For mange år siden brant den gamle låven vår ved bekken opp. Flammene kunne sees vidt omkring. Far, som på den tiden var 72 år, ruslet omkring på branntomten noen dager etter. Han gikk der og sparket i asken for å se om det var noe han kunne berge av alt det gamle antikvariske verktøyet han hadde samlet opp gjennom årene. Han fant ingenting. Det eneste som stod igjen var grunnmuren. Alt annet hadde brent opp, men grunnmuren bestod prøven. Jeg tenker på dette når jeg leser i 1. Kor. 3, 1-15.», skriver Joni.

Og i det nevnte skriftordet leser vi: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt. Det er Jesus Kristus». Og vi tar med oss Joni litt videre: «Jeg er så takknemlig for at den Herre Jesus er grunnvollen i livet mitt. Ingen prøvelse, ikke engang dommedags ild, kan fortære den solide klippen som jeg har bygd livet mitt på.  Men det jeg bygger på denne grunnvollen blir prøvd, skriver Joni.

Og slik står det videre i 1. Korinterne kap. 3: «Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv eller kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført bli åpenbart(...) det skal ilden prøve..»
Alt hva vi har bygd i selvisk vinning vil nok ikke ha noen sjanse i det bålet.