Ber du eller sover du?

5. februar

 Ber du eller sover du?

William Booth sa en gang:

«I de siste dager skal det bli: Kristendom - uten Kristus, Guds Sønn. Religion - uten Den Hellige Ånd. Tilgivelse - uten syndsbekjennelse. Frelse - uten gjenfødelse. Politikk - uten Gud. Himmel - uten Helvete.»

Dessverre ser vi at dette skjer i dag.
Bibelens autoritet utfordres. Vi opplever en religionsflora som vil erstatte utfordringen i å være en Kristi etterfølger. Vi opplever lettvinte tilsagn om frelse, mens syndsbekjennelse og omvendelse ikke snakkes om. Og kristne ledere hevder at helvete ikke eksisterer.

«Men når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk. 18, 8)

Du er unik, våg derfor å være deg selv.

4. februar

Du er unik, våg derfor å være deg selv.

Carl Rogers, amerikansk psykiater, mener at en del skapende giganter holdt fast på visjonene sine, selv om de brøt med det vante.

El Greco kunne lett ha sagt: «Virkelige kunstnere maler ikke slik.» Albert Einstein kunne vært redd for at dyktige fysikere aldri ville ha tenkt på den måten. Ernest Hemingway visste godt at «flinke forfattere skrev da ikke slik.»

«Men hver enkelt av dem var tro mot visjonene sine, med det resultat at de beriket sine respektive arbeidsfelt..».
Vi skal våge å være tro mot det Gud viser oss.

«..den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil…»
(1. Kor. 12, 11)

Usigelig glede i å se folk bli frelst

3. februar

Usigelig glede i å se folk bli frelst

Frederick Coutts forteller om pionermisjonæren på Ny-Guinea, Thomas Chalmers. «Det må ha vært litt av et offer for Dem å forlate hjem og fedreland for å leve blant usiviliserte og ubarmhjertige kannibaler.», sa en mann til Chalmers ved en anledning. «Offer?» svarte Chalmers. «Kaller De det offer når en får se liv bli forvandlet, kannibaler bli til helliggjorte mennesker, kvinner, menn og barn bli fridd fra nedverdigelse (...) Det er ikke tale om offer (...). Det er en usigelig glede og sann herlighet.»

«Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet ..» (Efes. 3, 8)

Snart vil dagen gry

2. februar

Snart vil dagen gry

Forfatteren Hillaire Belloc forteller om en gang han tilbrakte en natt i Pyreneene sammen med en venn og en erfaren ferdamann.

Det skulle bli en skikkelig redselsnatt for Belloc. De ble overfalt av en fryktelig storm, og det var med nød og neppe de klarte å klamre seg fast til fjellskråningen. Midt i dette brølte Bellocs venn som aldri hadde opplevd noe lignende:

«Er det ikke forferdelig! En skulle tro det er verdens ende!»

Den erfarne ferdamannen svarte forbausende rolig: «Det er slik dagen gryr her i Pyreneene.»

«Når alt dette begynner å skje, da se opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg.» (Luk. 21, 28)

Bønnen løfter deg til et høyere nivå

1. februar

Bønnen løfter deg til et høyere nivå

Kvekerpredikanten og forfatteren Rufus Jones skal ha laget følgende illustrasjon for å beskrive bønnens betydning:

«Tenk deg et skip i slusene. Skipet er stengt inne av veldige sluseporter både foran og bak. Maskinen har stanset. Farten er lik null. Ingen bevegelse i noen retning lenger. Likevel trenger vann inn under skroget hele tiden, og når porten foran blir åpnet, og skipet på nytt kommer ut etter å ha vært helt stille en stund, vil det fortsette ferden på et høyere nivå og med lasten på et nytt plan.»

---

«Be og det skal bli gitt dere (...) for hver den som ber, han får..» (Matt. 7, 7-8)

Gi ikke opp om du ikke blir tatt alvorlig

31. januar

Gi ikke opp om du ikke blir tatt alvorlig

Jeg leste nylig om den spanske oppdagelsesreisende Pedro Fernandez de Quiros. I 1605 dro han av sted for å finne den store sørlige verdensdelen han trodde eksisterte. Han gikk i land på noen av øyene som omkranser det australske fastlandet, som han så i det fjerne.

Da han var vel tilbake i Mexico, prøvde han i åtte år å få myndighetene til å ruste ut en ekspedisjon. Men de bare lo av ham. Men Pedro viste hva han hadde sett, selv om han ikke ble trodd.

«Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra`ims og Manasses land og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem.» (2. Krøn. 30 ,10)

Modig midt i frykten

30. januar

Modig midt i frykten

To menn i skyttergravene i 1. verdenskrig snakket om dette med frykt. «Er du redd?», spurte den ene. «Du skjelver jo!»  «Ja», sa den andre. «Hadde du vært like redd som jeg, hadde du sprunget opp for lenge siden.»

Når det gjelder soldater i en skyttergrav, har de som oftest ikke noe valg. Likevel kan replikkvekslingen ovenfor si oss noe om hva mot egentlig er.

Mot er å gjøre noe en egentlig er livende redd for å gjøre. Ikke å ikke føle frykt.
Men viktigste motet er at vi har mot nok til å gå Guds veier, selv når vi er livredde for utfordringen.

«Utenfor oss var det stridigheter. Inni oss var det frykt.» (2. Kor. 7, 5)

Dyp, dyp takknemlighet

29. januar

Dyp, dyp takknemlighet

En irlender ble funnet skyldig i mord og dømt til døden. Philip Doddridge, en kjent salmedikter, prøvde forgjeves å bevise at mannen hadde oppholdt seg 120 engelske mil fra stedet der mordet ble begått da det skjedde.

På veien til sin dom fikk den dødsdømte lov til å stanse utenfor Doddridges hjem. Han ropte: «Herr Doddridge, alt som er i meg, hvert hår på hodet, hvert hjerteslag, hver dråpe blod takker deg, fordi du gjorde alt du kunne for å redde meg», skriver Frederick Coutts.

---

Doddridge klarte ikke, tross alle sine anstrengelser, å berge den dødsdømte mannen. Likevel var mannen dypt, dypt takknemlig for det salmedikteren hadde gjort. Skulle så ikke din og min takknemlighet til Jesus, som døde for oss, være like stor?