I sin biografi om D. L. Moody skriver John Pollock blant annet i forbindelse med en stor vekkelse i England i 1875. «Den ærverdige teologen, forkynneren og politikeren dr. Dalei Carr`s Lane kongregasjonalistkirke i Birgmingham var forvirret. Han hadde ventet på vekkelse, for det hadde vært en åndelig forventning i to-tre år, men «jeg tenkte slett ikke» at den skulle komme ved «to amerikanske fremmede» (Moody og sangeren Sankey}. Når han betraktet de spente ansiktene i den store forsamlingen i Bingley Hall, «av alle kategorier, unge og gamle, rike og fattige, dyktige kjøpmenn, fabrikkeiere og unge damer som nettopp hadde sluttet skolen, viltre gutter som visste mer om hunder og duer enn om bøker, og kultiverte kvinner... Jeg skjønte det ikke.»
Han sa til Moody: «Dette verket er opplagt av Gud, for jeg ser jo ingen sammenheng mellom det du er, og det du har utrettet». Moody lo og svarte: « Jeg ville blitt meget lei meg om det hadde vært annerledes».
Og Pollock fortsetter litt til: «Hemmeligheten skyldtes delvis Moodys forkynnelse «fullkommen naturlig,» som Dale beskrev den. Han taler på en helt utvungen og likefram måte, som om han skulle snakke med noen gamle venner ved peisen.»
