I dag blir det stadig mer fokus på hva man føler i etiske spørsmål. Det kan få svært uheldige konsekvenser. I avisen Nordlys stod følgende i en liten notis: «Sjåføren følte ikke at hun kjørte så fort. Nå må hun i fengsel...».
Bibelen er tydelig på at noe er rett og noe er galt. De 10 bud vitner klart om det. Du kan ikke stjele fordi om du ikke føler at det er galt. Du kan heller ikke lyge eller ha andre guder enn Gud, selv om synes det er følelsesmessig helt greit.
Når Gud konfronterer Eva med synden i Edens hage, spør Han ikke: «Hva følte du?», men «Hva har du gjort?» Og i 1. Peters brev 4,2 står det: «Derfor skal du ikke lenger leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje...»
Så det nytter ikke å vise til følelser om du bryter Guds vilje, selv om det er en nokså vanlig unnskyldning, ikke minst når en bryter det 6.bud.
---
Positivt sett er det en velsignelse at Gud ikke ser til våre følelser når det gjelder vår frelse.
Det betydde ingenting hva Israelsfolket følte da de gikk gjennom Det røde hav. Det som betydde noe var at de våget å gjøre det Gud sa de skulle gjøre: Gå gjennom havet selv om det virket aldri så skremmende.
Så også for deg og meg. Kommer du til Jesus med dine synder, bekjenner dem og tar imot Hans velsignelse, er det frelse å finne.
