Vi er midt i Hans Nielsen Hauge-jubileet. Flere nye bøker er kommet på markedet, og det mangler heller ikke artikler om dette.
Her vil jeg plukke litt fra en artikkel av Jan Ernst Gabrielsen. Han skriver blant annet: «Det var ikke Hauges moralprekener eller ord som forvandlet bygder og byer, men det var hans budskap om nytt liv ved Ånden.

Det fortelles om Hauges besøk i Kyrkjesæterøra i 1802 i Hemne prestegjeld, at hans budskap gjorde sterkt inntrykk og skolemesteren uttalte etterpå: «Guds ånd må tale gjennom dette mennesket».

Prosten der, Schelderup Borch, kalte Hauge for en bedrager, men likevel spurte han de nyfrelste i sognet om hva som kunne være årsaken til at Hauge med en eneste tale kunne påvirke folket mer, enn han hadde gjort ved alle sine taler i 20 år?

Den nyfrelste svarte: «Det kom seg kanskje av at Hauge talte drevet av Den Hellige Ånd og muligens prosten manglet denne?»
--
Så langt Gabrielsen. Ja, mon det ikke er mye rett i dette. Vi vet jo at det hele startet etter Hauge fikk sin åndsopplevelse på åkeren. Kloke ord alene frelser ingen. Bare Guds Ånd kan vekke et menneske så vi ser oss som en fortapt synder og at vi trenger en Frelser. Og da ser vi også at Jesus er Frelseren vi trenger. 

På den andre side må vi ikke glemme å forkynne Guds klare ord til frelse, for det er jo nettopp gjennom Ordet Ånden gjør sitt verk. Ånd uten Ordet, blir også helt feil.