Ytre sett lever Langfredag opp til navnet. Vi leser om Jesu lange, forferdelige lidelse på korset. Leser om hån og spott og ringeakt og om at han til slutt oppgir sin ånd og dør.

 Men ser en det hele i åndelig perspektiv, ser det helt annerledes ut.

Det er ikke uten grunn at dagen på engelsk er kalt Good Friday. Altså den gode fredagen. Og i Kolosserbrevet 1, 15 står noe av det viktigste som skjedde denne dagen:
«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»

 Et sviende nederlag for Satan.

Først hadde han prøvd å friste Jesus i ørkenen med å love heder og ære her på jorden. Men Jesus visste hvorfor han var kommet, og Satan fikk ingen vei med ham. Seinere prøvde djevelen å friste Jesus til å bli jordisk konge, men heller ikke det lyktes.

På Skjærtorsdag kjørte Satan så på med hele ondskapens åndehær for å hindre Jesus i å gå korsets vei. Han lot en av disiplene forråde ham, og da han full av angst i Getsemanehagen ba sine nærmeste venner våke med ham, sørget Satan for at de sovnet alle tre.  Så måtte Jesus gå inn i kampen alene, og så tøft ble det for Jesus at han tre ganger ba sin Far om å få slippe dette, men hver gang la han til: Skje din vilje, ikke min!

 Ikke så at Jesus vaklet i sin beslutning om å gå korsets vei. Jesus hadde ikke et syndig kjød som oss. Men han hadde som oss et skrøpelig legeme og kunne føle smerte både i kropp og sjel.  Adolf Bjerkreim skriver om dette: «Om hans ånd var villig og sterk nok til å møte alt som nå skulle komme, var hans legeme likevel skrøpelig. Og spørsmålet er: Ville det utholde denne overnaturlige og voldsomme spenningen i sjelen?»

 Vi vet jo at angsten hans ble så sterk at han svettet blod, og det kan være grunn til å tro at Satan prøvde å drepe Jesu kropp før han kom til korset. Men det klarte han ikke, og en engel kom og styrket Jesus etter Getsemanekampen.

Et sviende nederlag for Satan.

For nå var Jesus klar til å gå korsets vei. Visst ble han fristet til å stige ned av korset, men han ble hengende, og til slutt kunne han rope: Det er fullbrakt!

Et sviende nederlag for Satan. Men berging for deg og meg.

For tar du imot, eller har tatt imot, Jesus som din Herre og Frelser, kan du også ta til deg det bibelordet som står foran det vi begynte med:

«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok kan bort da han naglet det til korset.» (Kol. 1,14)